hits

desember 2017

Russland på god vei til å ta over makten

Lillehammer 20171202.Johannes Høsflot Klæbo vinner foran de russiske løperne Sergey Ustiugov (12) og Alexander Bolshunov (2) i den klassiske sprinten i verdenscupen i nordiske grener i Lillehammer lørdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
RUSSISK FREMTID? Johannes Høsflot Klæbo vant foran de russiske løperne Sergey Ustiugov (12) og Alexander Bolshunov (2) i den klassiske sprinten i verdenscupen i nordiske grener i Lillehammer. Men fremtiden kan se lys ut for russerne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Sergej Ustjugov (25), Alexander Bolsjunov (21), Aleksej Chervotkin (22) og Denis Spitsov (21).

Der har dere noen av de mest fremadstormende langrennsløperne bak suverene Johannes Høsflot Klæbo (21).

Russland er på god vei til å ta over makten som verdens ledende nasjon på herresiden.

Til tross for dopingskandaler, tårer og en halv generasjon toppløpere utestengt fra OL i Pyeongchang 2018, ser det ut som det russiske systemet fungerer veldig bra til å utvikle unge menn til skiløpere av ypperste verdensklasse.

Utviklingen er interessant.

Før Tour de Ski er det tre russiske løpere på topp 10 i verdenscupen.

3. plass: Alexander Bolsjunov (21). Ble nummer åtte i verdenscupen for U23-løpere i fjor. Nå en fullstendig utfordrer om verdenscupseire og har notert seg for seks pallplasser så langt i vinter. I Davos tok han tredjeplass på både sprint og 15-kilometer. I Toblach var han forkjølet. En komplett skiløper. Allerede!

4. plass: Sergej Ustjugov (25). Tok tre gull og to sølv under VM i Lahti i fjor. Totaldominerende i Tour de Ski 2017, en konkurranse han vant overlegent etter fem strake etappeseiere. Etter en tung start i Ruka har Ustjugov tatt følgende plasseringer i verdenscup: 2-9-10-2-5-2.

9. plass: Aleksej Chervotkin (22). Ble nummer seks i U23-cupen i fjor. I vinter har han vært flere klasser bedre. Nummer 5 i Rukas mini-tour. Nummer 8 på skiathlon i Lillehammer og nummer 9 i Davos.

Legg til 21-åringen Denis Spotsov som er ny på A-laget og har innledet med å bli nummer 7 på 15-kilometeren i Davos, nummer 11 på 15-kilometeren i Toblach og nummer 14 på jaktstarten i i den italienska lejonkulan.

Sjefstrener, tyske Marcus Cramer, virker ikke å ha noen problemer i det hele tatt med å fylle tomrommene etter de dopingutestengte løperne Legkov og Vylegzhanin.

Russland leverer. Den nye generasjonen utfordrer definitivt Norge om tittelen som verdens beste skinasjon allerede denne vinteren. Det skjer mye, og det skjer raskt i det russiske troppen.

Tor Arne Hetlands flaks som herretrener er at han har supertalentet Johannes Høsflot Klæbo i stallen. En trønder som har alle forutsetninger for å dominere verdenscupen i mange år fremover og som kan holde de fremadstormende russerne bak seg.

Men bak Klæbo i verdenscupen har vi Martin Johnsrud Sundby (33) på femteplass. 28-åringene Hans-Christer Holund og Simen Hegstad Krüger er i positiv utvikling på syvende- og åttendeplass. Av dem er det for tiden "bare" Klæbo som behersker både distanse og sprint på høyeste nivå og som kan beregnes som en helt komplett skiløper.

Johannes sin trener, morfar Kåre Høsflot, har treningsmetoder som har satt mange treningseksperter i offside. Det enkle har vært det geniale, fjernt fra alle diagrammer og vitenskapelige rapporter.

Johannes har tatt langrennssporten til et nytt nivå. Bak han kommer et kobbel med unge russere.

Det virker som det gjøres mye rett i Cramers Russland også, nå som syvendeplassen (Chervotkin) og åttendeplassen (Bolsjunov) fra fjorårets U23-cup har tatt store steg i skyggen av Klæbo.

Tour de Ski 2018 ser i mine øyne ut til å bli et russisk kamp mellom komplette Ustjugov og Bolsjunov.

Det norske laget, uten Klæbo og Petter Northug jr., får for en gang skyld finne seg i å være outsidere.

Og hvis OL-stafetten skulle gått på trettendedagen, skal jeg sette mine rubler på Russland, fjorårets VM-sølvvinnere fra Lahti, da Ustjugov forgjeves jaktet en formsterk Finn Hågen Krogh.

Men ...

Det er lenge igjen til OL 9. til 25. februar. Mye kan skje frem til det. Men fremtiden ser i hvert fall veldig lys ut for russerne på herresiden.

Dette kan være nådestøtet for Northug

Lillehammer 20171201.
Verdenscup ski nordiske grener.
Petter Northug jr. under trening foran langrenn sprint i verdenscupen i nordiske grener i Lillehammer som skjer på lørdag.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

Det blir som en julaften uten julenisse, når Tour de Ski nå skal gå uten Petter Northug. Og landslagsledelsens harde julegave tror jeg dessuten kan bety at Norges mest framgangsrike mannlige skiløper de siste ti årene heller ikke får stille til start i OL i Pyeongchang i februar. 

Det er sannelig ikke mye som taler for at Northug skal karre seg til topps i sitt livs bratteste oppoverbakke som skiløper. Landslagssjef Vidar Løfshus og landslagstrener Tor Arne Hetland har sammen kommet til den konklusjonen om at Northug ikke er i god nok form til å bli tatt ut til de sju etappene i Tour de Ski. Northug er tatt ut som førstereserve, med åtte mann foran seg i uttaket. 

Da er man milevis fra å få en OL-billett. 

Og enda lengre unna å være en av fire løpere som får starte per distanse i Pyeongchang.

For ikke å snakke om toppen av pallen, det er han et hav unna akkurat nå.

Les også: Jeg stolte på Northugs trener - nå vet jeg bedre

Les også: Nå haster det for Northug - og han bør bytte trener

Mirakler kan skje. Spesielt når det gjelder Petter Northug. Men, nei - dette tror jeg ikke han klarer. OL er nok kjørt nå. Dessverre.

Løfshus sier til pressen at det beste for Northug er å gjøre et godt treningsarbeid hjemme i Trøndelag, og i stedet for å gå Tour de Ski om noen av de uttagne skulle bli syke (han er jo reserve), sikte seg inn på Skandinavisk Cup i svenske Piteå 5.-7. januar og NM del 1 på Gåsbu 11.-14. januar for å få opp kapasiteten og klare å kvalifisere seg til verdenscupen i Planica 20.-21. januar.

Det er brutale ord fra Løfshus.

Jeg vegrer meg for å tro at Løfshus og Hetland med vilje ønsker å spenne bein på nasjonalikonet Northug og hans mulige OL-billett. Jeg vegrer meg dessuten for å skylde på eller tro at det ligger en konflikt bak vrakingen til Tour de Ski. 

Den triste, bitre sannheten er nok mer trolig at landslagsledelsen har sett at testverdiene til Northug ikke er i nærheten, og dermed tvinges til å komme til den slutning at han ikke holder mål akkurat nå. 

Mer komplisert behøver det faktisk ikke å være. 

Les også: Gi Northug et wildcard! 

Les også: Nå må du skjerpe deg, Northug! 

Når det er sagt, så skulle jeg personlig gjerne sett at Northug fikk sjansen i Tour de Ski. Til forskjell fra de andre uttatte løperne har Northug gang på gang vist hvilken mesterskapsløper han er. For meg er det en gåte at Ski-Norge mener de har råd til å sette Northug på sidelinjen. Jeg hadde bedt han vise ansikt og legge kortene sine på bordet i Tour de Ski - som en siste sjanse til å mønstre og vise hva han kan stille opp med. 

Northug behøver konkurranser i kroppen, ikke bare trening. Jeg tror han trenger å konkurrere seg i form. 

I Sverige jobbet jeg tett på landslagsledelsen da Johan Olsson slet med form og skader før Sotsji-OL i 2014. Olsson gikk kun et par konkurranser før OL, men fikk gå de distansene han ville. Det endte med at han tok OL-sølv på 15 km og var med på stafettlaget som forsvarte OL-gullet fra 2010. 

Eksempelet er ikke hundre prosent sammenlignbart, all den tid konkurransen er mye større i Norge enn i Sverige. Men tilliten til at Northug skal levere underverker framover er langt ifra den måten svenskene behandlet sin fremste vinnerskalle. 

Landslagsledelsen setter i stedet kniven på Northugs strupe og har et strengt resultatfokus i uttakene. Det er også lett å la følelse rive når man skal bedømme Northug. Store deler av det norske folk elsker ham. Og de vil se han i OL. 

Det preller av Løfshus og Hetland, som ikke legger verken empati eller nostalgi i vektskålen. De lever her og nå, og ikke i historiebøkene. Det er hardt, men filosofien er rettferdig på sin måte. Konkurranse på like vilkår. Og Northug mangler resultater denne vinteren, ingen tvil om det. 

Les også: Hjelmeset overrasket over Northug-vraking: - De legger hodet på blokka

Løfshus sier også at OL-døren ikke er stengt for Northug ennå. Nei, den er ikke det, men det er ingenting som taler for at Petter Northug plutselig skal finne kjempeformen og bryte et tydelig mønster vi har sett fra Norges Skiforbund siden Ski Tour Canada i våres, da Northug ikke ble ansett for å være blant landets elleve beste.Han fikk ikke gå der heller. Det fortsatte som kjent med vraking før Ruka, mens det i verdenscupen på Lillehammer var tydelig at landslagsledelsen hadde rett. Northug var langt ifra verdenscupformen. Han responderte ikke engang på trening en tid etter Lillehammer. 

Nå er Northug ute i kulden igjen, men med tale om at han skal være på oppadgående kurve formmessig. Likevel, å fortsette og trene og trene, mens de argeste konkurrentene konkurrerer for fullt, en knapp måned før OL, det må være en av de desidert største utfordringene Northug har stått overfor. 

Vrakingen må ha vært blytung for Northug, som har drømt om å gjøre comeback på den store scenen på åpningsetappen av Tour de Ski i Lenzerheide 30. desember. 

Så hva skjer nå? 

Northug er invitert med landslagskompisene til Davos for å forberede seg til Tour de Ski der, som reserve. Men vil han virkelig bli med på det, når Løfshus så tydelig helst ser at Northug blir hjemme og trener seg i form? Jeg tror nok ikke det. Å trene seg i form i høyden? Absolutt ikke! 

Vi skal aldri regne bort Northug. Men denne gangen tror jeg ikke han vil lykkes. Fjellet er for bratt. 

OL 2018 + Northug er ikke lik sant. Løpet er kjørt. 

Alt annet må anses som et Northug-mirakel. 

#langrenn #northug #tourdeski #løfshus #hetland

Ta ut Northug på Tour de Ski-laget!

Lillehammer 20171201.
Verdenscup ski nordiske grener.
Petter Northug jr. smilte under trening foran langrenn sprint i verdenscupen i nordiske grener i Lillehammer som skjer på lørdag.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

Etter helgens konkurranser i Toblach burde det ikke være noen tvil for landslagstrener Tor Arne Hetland. Han må ta ut Petter Northug jr. i den norske Tour de Ski-troppen.

Og så får det bare bære eller briste.

Få - om noen - vet hvordan formen til Northug er akkurat nå, og hvordan treningen hjemme i Trøndelag egentlig har gått. Men Norge kan ha mer behov for Northug i OL enn det man er klar over akkurat nå. 

Hittil denne sesongen har 19 norske langrennsherrer tatt verdenscuppoeng. Northug har null. Men akkurat som Northug, bør Hetland ha en plan B før OL i Pyeongchang. Om Northug kan vise til en god treningsperiode, og anser seg for å være på en oppadgående kurve, bør Hetland definitivt gi Northug en mulighet til å kvalifisere seg til OL. 

Northug fortjener faktisk det. 

Når han er i form, er Northug en enestående ressurs for et norsk landslag som har levert enormt bra fram til julepausen. Men Hetland kan ikke bare hvile på laurbærene til Johannes Høsflot Klæbos utrolige sju seire, eller Simen Hegstad Krügers utvikling og Hans-Christer Holunds stabilitet. Hetland bør være litt urolig også.

Det går ikke helt på skinner for verdens beste langrennsnasjon, hvis hovedmål trolig er å vinne tilbake gullet på OL-stafetten for første gang på herresiden siden 2002 i Salt Lake City. 

Hele gull-laget fra stafetten i VM i Lahti er nå på gyngende grunn: 

Niklas Dyrhaug - han gikk den første etappen på gullaget fra Lahti, men nå har han åpenbart problemer med ryggen, og står uten et eneste verdenscuppoeng hittil i sesongen. Får «Dyret» orden på ryggen tidsnok for å kvalifisere seg til OL? 

Didrik Tønseth - som gikk den andre etappen i Lahti, ligger på 17. plass i verdenscupen og ble nummer to i Ruka (15 km klassisk, men mistet så farten. Han fikk ikke gå i Toblach etter den skuffende 36. plassen i Davos (15 km fri). Ganske ujevn med andre ord ...

Martin Johnsrud Sundby - mannen som gikk tredjeetappen i Lahti, var i kjent driv i Ruka og Lillehammer, men så kom magesjuken i Davos, og i Toblach var han en skygge av seg selv. Har Sundby gått på en smell? Legesjekken i Oslo sist uke vil gi ham svar på om det er noe galt med kroppen. Røa-løperen er tross alt bare et menneske han også. Selv om han opptrer som en maskin i blant, med brutale oppvisninger i sporet.

Finn Hågen Krogh - alle husker bragden på ankeretappen fra Lahti, men nå sliter altaværingen med formen. Krogh varierer mellom godkjente løp, som på jaktstarten i Ruka og 15 km i Toblach, men har også forferdelige løp som på jaktstarten i Toblach der han hadde den 53. beste tiden, og kom i mål som nummer 28. Stafetthelten fra Lahti-VM i 2017 er ikke i nærheten av hva vi er vant til å se fra ham. Har Krogh gått på en smell etter hardtreningen på distanselaget denne sommeren? 

Dessuten kan vi legge til en Sjur Røthe som sliter med ryggen, og har vært ujevn i formen. Og en Emil Iversen som har gjort det bra på sprint, men som ikke har vist noen voldsom utvikling på distanse sammenlignet med forrige sesong.

Og i mellomtiden ruster VM-sølvmedaljøren fra Lahti, Russland, seg til kamp med Ustjugov, Bolsjunov, Tsjervotkin, Bessmertnykh og Spitsov.

Tor Arne Hetland har fortsatt nok tid til å få sine menn i form, men klokken tikker og landslagssjef Vidar Løfshus må ha levert den fulle og endelige listen over troppen til OL innen 20. januar. 

Nettopp derfor bør Petter Northug jr. få mulighet til å vise om han er på rett vei ved å få stille i Tour de Ski - om han vil og kjenner seg på G. 

Jeg skulle gjerne også sett en av verdens  beste fristilløpere, Anders Gløersen, i Tour de Ski. Han bør få en ærlig sjanse til å kvalifisere seg til OL, ved å få gå den første delen av TdS, med hovedfokus på to skøytedistanser på 15 km i Lenzerheide og i Oberstdorf. Om Gløersen lykkes med å få en plass i den norske troppen, kan han meget vel ta medalje i OL.

Oppi det hele, er det tross alt Tor Arne Hetlands lykke at bredden på den norske troppen er så fantastisk at det alltid finnes sterke alternativ om forhåndsfavorittene skulle bomme. 

Hva mener du? Kan Norge ta gull på herrestafetten i OL, og hvem bør i så fall være på det norske laget? 

#langrenn #northug #tourdeski #hetland

Se opp for US Ski Team!

Lillehammer 20171202.
Lillehammer 20171202
World Cup langrenn sprint damer.
Maiken Caspersen Falla (midten) vant verdenscuprennet i sprint langrenn på Lillehammer lørdag.
Krista Pärmäkoski (FIN) ble nummer to og Sadie Bjornsen (USA) kom på tredje plass.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

(F.v.) Krista Pärmakoski, Maiken Caspersen Falla, Sadie Bjornsen. Foto: NTB Scanpix

Maiken Caspersen Falla imponerte stort da hun knuste all motstand i den klassiske sprinten i Lillehammer sist helg. Lørdag er det skøytesprint i Davos, og etter to verdenscuphelger står det uavgjort 1-1 i duellen mellom Falla og svenske Stina Nilsson.

Men de skal passe seg. For i den sveitsiske skimetropolen kan svaret på «Falla eller Nilsson», i stedet bli en av de amerikanske langrennsstjernene. 

US Ski Team har nemlig noe stort på gang.

Vi har alle sett Lindsey Vonn herje i de olympiske bakkene og vunnet OL-gull, mens langrennsjentene har har stått godt inn i skyggen fra pallen. Men nå kommer Sadie Bjornsen, Jessica Diggins, Sophie Caldwell og Kikkan Randall i rasende fart. De er på jakt etter nasjonens første kvinnelige langrennsmedalje noensinne i OL i Pyeongchang i februar.

En at de største utropstegnene i sesonginnledningen av verdenscupen i langrenn er Sadie Bjornsen (28). En late bloomer fra Ancohrage med 118 starter i verdenscupen, siden debuten i Drammen i 2011. År for år har hun tatt nye steg. I fjor tok hun plass på prispallen for første gang i et verdenscuprenn, i Toblach der hun ble nummer tre på 5 km fri teknikk. 

Denne vinteren har hun hatt en strålende start. Nummer to i Ruka, bak Stina Nilsson, og nummer tre i Lillehammer bak Falla og finske Krista Pärmakoski. 

Bjornsen og US Ski Team er nøyaktig hva verdenscupsirkuset trenger. Et friskt, offensivt og sultent lag fra Amerika, som utfordrer og sprer blest og PR om langrennssporten over til den andre siden av Atlanteren. 

Bare en amerikansk langrennsløper har lykkes med å ta medalje i OL siden de første olympiske vinterlekene startet i franske Chamonix i 1924. Det var Bill Koch, på 30 km i Innsbruck i 1976. Nå snart 42 år senere, stormer US Ski Teams damer fram i verdenscupen, og det med en imponerende bredde i troppen. Satsingen mot OL er den største noensinne. De amerikanske damene vil skrive idrettshistorie og er «taggade» som aldri før.

Rutinerte Kikken Randall er den som har inspirert Bjornsen, Diggins og Caldwell. I den amerikanske TV-kanalen King 5, sier Randal - som har 13 verdenscupseire fra sin karriere - om Bjornsen: 

- Jeg er sikker på at hun, sammen med de andre (i teamet), kommer til å komme opp på et nivå jeg selv aldri var på. 

Om det blir virkelighet, må både Falla og Nilsson passe seg for amerikansk konkurranse. I Lillehammer ble for øvrig Diggins nummer seks, mens Caldwell ble nummer ni. 

Det skal for øvrig mye til om Falla skal levere like bra i skøytesprint som på klassisk i Lillehammer. Falla trives riktignok i Davos, og de fire gangene hun har stilt til start der har endt med resultatene 3-2-2-1. Seieren kom i fjor. Stina Nilsson vant i 2015 og ble nummer to i 2014.

Det er med andre ord duket for skikkelig dramatikk i damesprinten denne lørdagen. 

I sammendraget, etter to øvelser, finner vi løpere fra seks ulike nasjoner på topp ti-listen. Krista Pärmakoski leder med åtte poeng foran Bjornsen og 14 poeng foran Falla. Stina Nilsson er nummer fire, 19 poeng fra ledertrøyen.

Se hele poenglisten i sprintcupen her

#langrenn #usa #bjornsen #caldwell #diggins #randall #falla #nilsson #parmakoski #ol #sprint

 

Jeg stolte på Northugs trener - nå vet jeg bedre

Beitostølen 20171116.
Stig Rune Kveen uttaler seg om Petter Northug sin sykdom under trening på Beitostølen torsdag
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Stig Rune Kveen. Foto: NTB Scanpix

De siste ukene har jeg fulgt nøye med på hva Petter Northugs trener, Stig Rune Kveen, har sagt om sin framgangsmåte og status, og på hva Alexander Legkov har sagt om dopinganklagene mot han og Russland. Ikke mye har stemt overens med virkeligheten. 

For en tid tilbake deltok jeg i NRK-programmet Debatten, for å gi et svensk perspektiv på sirkuset rundt Petter Northug jr. Landslagstrener Tor Arne Hetland hadde vraket Northug fra verdenscupåpningen i finske Ruka, og på det svenske folks vegne uttrykte jeg at det ville bli et savn etter den norske langrennsstjernen. 

Northugs trener hadde jo sagt at Northug var klar for å møte verdenseliten i sporet. 

I debatten forundret jeg meg over Skiforbundets manglende tillit til Northug og hans plan A inn mot OL i Pyeongchang. Alle vet jo hva Northug har gjort. Og hva som er hans styrke, som er å være best når det gjelder. 

Jeg mente Northug burde få en plass i den norske troppen. Jeg mente dessuten at han burde fått et wildcard fra FIS, når konkurransen i Norge er så tøff at han ikke ble tatt ut nasjonalt. En verdenscup uten Northug taper mye underholdningsverdi, og med det færre tv-seere og lavere medieinteresse - noe verdenscupen i langrenn trenger for å forsvare sin eksistens og fortsette å være attraktiv. 

Nå vet jeg bedre.

Se hele NRK-debatten her

Etter norgescupen i Gålå og den mislykkede prologen på sprinten i Lillehammer, får vi jo nå rapporter om at Northug ikke er i stand til å konkurrere, og at han ikke responderer på treningen. 

Jeg trodde Kveen var oppriktig da han mente at Northug var klar før Ruka. Jeg stolte på det Kveen sa til mediene. 

I dag har jeg mer tro på Tor Arne Hetland, hvis omdømme og troverdighet istedet har styrket seg. 

Northug var absolutt ikke klar for Ruka. Dessverre. 

Ruka, Finland 20171126.
Landslagstrener Tor Arne Hetland etter 15 km jaktstart menn i verdenscupen i nordiske grener i Ruka, Finland, søndag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Tor Arne Hetland. Foto: NTB Scanpix

I dette langrennssirkuset spør jeg meg nå hvem jeg egentlig kan stole på. 

Jeg trodde for eksempel ikke at den populære russeren Alexander Legkov skulle endte med å bli utestengt fra OL på livstid. Jeg trodde faktisk ikke at han, som har blitt testet hundrevis av ganger på verdenscuprenn og i mesterskap, skulle ofre hele sin karriere ved å bloddope seg på hjemmebane. Eller hva det nå var han gjorde ...

Russland utestenges som fra OL, men noen konkrete bevis på hva de russiske utøverne har gjort seg skyldige i, har jeg ikke sett eller lest. Det vi har fått vite er at bevismaterialet for systematisk statsdoping er svært graverende og omfattende, ifølge IOC. 

Jeg ønsker å tro på IOC. 

Men, jeg er dog ikke hundre prosent overbevist om at Legkov virkelig var dopet. 

Ruka, Finland 20161127.
Alexander Legkov RUS i 15 km klassisk i verdenscupen i Ruka søndag. (Aleksandr Legkov)
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Alexander Legkov. Foto: NTB Scanpix

Legkov kan være offer for et råttent system. Han kan også med viten og vilje ha ofret sitt ettermæle i jakten på å vinne femmilsgullet i Sotsji. Eller er han egentlig helt uskyldig? 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro når Legkov bedyrer sin uskyld, og når Sergej Ustjugov og Bolsjunov gråter krokodilletårer over det som har skjedd. Ustjugov gikk jo sprintstafett i Sotsji-OL i 2014. Var han også en del av den statskontrollerte dopingen i Sotsji? Bør også han utestenges på livstid av IOC? Selv fordømmer han doping. 

Jeg vil tro at han er ren. Men jeg er langt fra sikker. 

Svarene i langrennssirkuset er ikke til å stole på lenger. Svarene synes i hvert fall ikke å stemme overens med virkeligheten ved flere tilfeller - det være seg Northugs form (eller manglende sådan) eller Legkov og Russlands dopingdom. 

#langrenn #doping #northug #ol #legkov

 

 

Nå haster det for Northug - og han bør bytte trener

Canmore, CANADA 20160307.Ski Tour Canada 2016. Pressetreff. Petter Northug koser seg i sola i løypene i Canmore. Stig RUne Kveen t.h. er en viktig samtalepartner.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bildet: Petter Northug (venstre) og Stig Rune Kveen (høyre) under Ski Tour Canada i 2016.

Etter to spennende verdenscuphelger i Ruka og Lillehammer venter Davos til helgen. Det har allerede vært svært hendelsesrikt. Og mer kommer.

Her er mine refleksjoner om kongen, dronningen, jokeren, utfordreren - og ikke minst: Om Petter Northug jr som må bytte trener. Stig Rune Kveen har nå kjørt seg fast med sin resept - for andre året på rad.

Vi starter med den mest formsøkende: Petter Northug jr. 

Som ventet! Men det siste kapittelet om han er ikke skrevet ennå. Jeg mener at han bør bytte trener. Stig Rune Kveens resultater med Northug i fjor og i innledningen av denne sesongen imponerer ingen. Kveen har kjørt seg fast med Northug, som ikke lenger responderer på treningen. OL er i fare. Noe dramatisk må skje. En ny trener kan være det som trengs for å få Mosviks store sønn på rett kjøl. Og det haster! 

Kongen: Johannes Høsflot Klæbo

Fem strake seire av 21-åringen, og det med en fart og teknikk som revolusjonerer sporten. Det vi ikke trodde var mulig, har vist seg å være mulig for Klæbo, som trenes av sin morfar Kåre Høsflot (72).

Dronningen: Charlotte Kalla

Den 30 år gamle svenske veteranen har aldri vært bedre, siden hun slo igjennom i 2008 da hun vant Tour de Ski. Kalla har forbedret hele sitt reportoar som langrennsløper. Ikke minst i klassisk. En overlegen seier i minitouren i Ruka og deretter i skiathlonet i Lillehammer. 

Jokeren: Hans Christer Holund

Den alltid lovende Lyn-løperen har etablert seg i verdenstoppen. Han har holdt seg frisk og har kunnet gjøre jobben som planlagt siden i sommer. Nå viser han fram sin enorme kapasitet, som i Lillehammer der han dro store deler av løpet og endte som nummer tre. En real OL-joker! 

Utfordreren: Ragnhild Haga

26-åringen er åpenbart lei av å være i skyggen av sine mer etablerte landslagsvenninner. Hun endret treningen sin denne våren og bestemte seg for å ta tak i svakhetene sine og utvikle styrkene videre. Dette har hun gjort delvis på egenhånd - utenom landslaget. Med hjelp fra privattrener Audun Svartdal har Haga tatt et sjumilssteg i klassisk. Plutselig er Haga i verdensklasse, etter at hun tok tredjeplassen i minitouren i Ruka og i skiathlonet i Lillehammer. Legg dessuten til den raske tiden, og hennes første verdenscupseier, på 10 km jaktstart (fri). 

Gjennombruddet 1: Alexander Bolsjunov (21)

Relativt ukjent før sesongen, men har vist seg frem både i sprint og distanserenn. En komplett langrennsløper, som henger godt på Klæbo. Han ble nummer tre i minitouren i Ruka, nummer tre også i sprinten og på skiathlon i Lillehammer. En fantastisk reise har så vidt begynt med Bolsjunov, som vokste opp i et lite hus på en myr midt i Sibir. 

Gjennombruddet 2: Sadie Bjornsen (28)

Langrennsløperen fra Anchorage i USA berører. Hennes offensive skigåing krysset med underholdende humør, i tospann med Jessica Diggins, fortryller skisporten. Bjornsen ble nummer tre på sprinten i Lillehammer og ble nummer to i Ruka. Hun er en reell utfordrer til Maiken Caspersen Falla og Stina Nilsson om sprintkula denne sesongen. 

«The runner up»: Theresa Stadlober

Østerrikeren blir bare bedre og bedre. To sjetteplasser i Ruka og i Lillehammer. Hun har blitt bedre både i klassisk og i skøyting. Har en fantastisk støtte og ressurs i pappa Alois Stadlobers, som har VM-gull på stafett fra 1999 og sølvmedalje på 10 km samme år på hjemmebane i Ramsau. 

Mest lysten på OL-billett: Anders Gløersen

Han vant 15 km (fri) i norgescupen på Gålå, og ble nummer tre på samme distanse under VM i Falun i 2015 - men han er kun tatt ut som reserve til søndagens 15 km fri i Davos. Gløersen er en verdensløper i fri stil og satser nå alt på ett kort gjennom å selv betale reisen til Davos for å være klar om noen av hans landslagskompiser blir syke. Gløersen fikk det dog ikke til å stemme i Lillehammer sist helg. 

Nets mest formsøkende: Finn Hågen Krogh

Helten fra VM-stafetten ble nummer 44 i sprint og 46 i skiathlon i Lillehammer. Resultatet er langt under hans kapatsitet. Nå begynner det å nærme seg eksamen for altaværingen, som for to måneder siden ble utpekt til å være Norges ankermann på staftten av trener Tor Arne Hetland.

PS! I Davos til helgen er det skøytesprint på lørdag og 10 og 15 km fri på søndag. Jeg gleder meg. 

#langrenn #davos #northug #klæbo #kalla

Skiverden trenger en Klæbo - utenfor Norge


ENER: Johannes Høsflot Klæbo (midten), sammen med Pål Golberg (til venstre) og Calle Halfvarsson på seierspallen i Finland forrige helg. Foto: Heikki Saukkomaa, Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix

Supermakten Norge begynner å bli større enn langrennsverdenscupen og det er en fare for cupens framtid. Spenningen utenfor kong Haralds land risikerer å forsvinne. Det trengs en Johannes Høsflot Klæbo til. Gjerne fra Tyskland!

Nei, Norge står virkelig ikke og faller på en Petter Northug jr. eller en Martin Johnsrud Sundby i form for å få opp løpere på pallen i verdenscupen. Troppen til helgens VC-konkurranser på Lillehammer er brutalt sterk. Jeg tipper at Tor-Arne Hetlands menn kommer til å tapetesere pallen i rødt, hvitt og blått.

I minitouren i Ruka fikk kompani Løfshus/Hetland inn fire løpere på topp ni, og alle de øvrige åtte blant de 18 beste i sammendraget. Høyest oppe på premiepodiet sto den nye superstjernen Johannes Høsflot Klæbo foran Martin Johnsrud Sundby og russeren Alexandr Bolsjunov.

Alle ble imponert over 21-årige Klæbos framgang. Tre strake seirer i sprint, 15 kilometer i klassisk og 15 kilometer jaktstart i fristil. Plutselig har Norge en ny superstjerne som overskygger seiersmaskinen Sundby i repertoaret sitt. Gratulerer, Norge! Sorry, resten av skiverden!

Les ogå: Ekspert mektig imponert etter norsk oppvisning

Les også: Sjefen diskuterte Instagram-bilde med Northug

Forstå meg rett nå. Jeg er den første til å gratulere Norge, forbundet, teamet og alle ledere og kompetente trenere som står bak talentfabrikken.

Men om Johannes Høsflot Klæbo hadde vært tysk, amerikansk eller polsk, hadde det vært betydelig bedre for skisporten og seertallene til FIS' verdenscup framover. Og dermed større eksponering av sponsorer som livnærer sportens muligheter til å videreutvikle seg.

Tyskland og Polen hadde full tv-dekning fra verdenscupen da Axel Teichmann, Claudia Künzel, Tobias Angerer, René Sommerfeldt og Justyna Kowalczyk var på topp. Da prater vi om et tv-publikum på over 50 millioner i hvert enkelt renn.

Men nå er Johannes Høsflot Klæbo en nordmann fra Trøndelag som hever temperaturen i Norge, og får andre skivenner til å bukke av beundring. For medier i eksempelvis Tyskland, USA og Polen er det dog ikke så interessant med enda en ny superstjerne fra Norge. Ikke så stort at de velger å betale millionbeløp for å skildre en verdenscup der Norge dominerer enda mer, og det mangler toppløpere å heie på.

I Alex Harveys hjemland Canada og Jessica Diggins' USA står ikke tv-selskapene heller i kø for å slåss om senderettighetene til langrennsverdenscupen.

Det gjør man ikke i Russland, Frankrike, Italia eller Sveits heller.

I Sverige og Norge er det annerledes. I grove trekk er det rundt 500.000 seere hos NRK og en knapp million seere hos svenske SVT som følger verdenscuprennene på tv.

For svensk del er det først og fremst stjernene Charlotte Kalla og Stina Nilsson som holder seertallene oppe. Og til en viss grad Calle Halfvarsson og Marcus Hellner.

Det er kjempeviktig at Kalla, Nilsson og Halfvarsson fortsetter å levere som i Ruka for dramaturgiens og interessens skyld. Det meste taler for heldigvis for at de gjør det. Men hvis ikke? Ja, da er jeg redd for at det svenske skipublikummet også begynner å fortvile og gjør noe annet fram til OL i Pyeongchang. Da får Norge bare gå med fire løpere i de individuelle rennene.

Da er det faktisk en sjanse - med formtopper og litt flyt i smørebua. Det har vi opplevd flere ganger. Seinest i Sotsji. Under OL skyter seertallene sannsynligvis i været.

Da Charlotte Kalla og Stina Nilsson vant i Ruka fikk jeg massevis av gratulasjoner - fra Norge! Jeg takker for dem. Og forstår hvorfor. Blir Norge for overlegen som nasjon slår det tilbake på idrettens popularitet internasjonalt. Mine norske venner vil ha konkurranse!

Bare skinerder utenfor kong Haralds land setter seg i tv-sofaen en fin lørdag eller søndag for å se et norsk mesterskap for femti-ellevte gang, og Marit Bjørgen vinne for 111. gang. Charlotte Kallas knock mot Marit Bjørgen var den første siden stafetten på Beitostølen i 2009. Vi har håpet og håpet i åtte år. Nå, endelig! Og hele Sverige koker før Lillehammer-sendingene.

Petter Northug jr. med på start kan være en grunn til å se herrenes renn om Norge dominerer for mye. For han er mer enn en stor skiløper. Han er en idrettsartist. Alt kan skje. Absolutt alt. Høy underholdningsverdi, altså!

Til Lillehammer kommer Norge, med nasjonal kvote, til å stille med 15 menn og 10 damer på sprinten og i skiathlon-rennene. Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at Norge knuser konkurrentene på herresida. Og veldig mye norsk på damesiden.

Resten av skiverden har noen tapre krigere fra Sverige, Russland, Canada, USA, Finland, Frankrike og Italia. Noen enslige stjerner som Alex Harvey, Jessica Diggins, Maurice Manificat eller Federico Pellegrino ...

Stenger FIS russerne ute for doping, som IOC, da risikerer den elskede idretten min langrenn å krympe og internasjonalt bli like liten som bandyen er hjemme i Sverige. Der gjør to-tre land opp om gullet i mer eller mindre alle turneringer, og Russland og Sverige spiller som regel finale.

Men for landskapet Hälsingland, der jeg vokste opp, finnes det ikke noe som engasjerer folket mer enn bandy. Derfor er vi best i bandy, fordi det er kulturarven vår.

Vi er stolte av det. Akkurat som Norge skal være av sine skiløpere. Uansett seertall.