hits

desember 2016

Ta ikke Tour de Ski for gitt

Val di Fiemme, Italia 20160110.
Tour de Ski- 8 etappe fri teknikk opp
Rødt, hvitt og blått. Therese Johaug vant Tour de Ski forrige sesong. Foto: NTB Scanpix
 

For et år siden sto jeg på toppen av monsterbakken Alpe Cermis i italienske Val de Fiemme og så Norge vinne tredobbelt i dameklassen i Tour de Ski for andre året på rad. Det var en maktdemonstrasjon uten like, med Therese Johaug øverst på pallen foran Ingvild Flugstad Østberg og den evige Tour de Ski-treeren Heidi Weng. I herreklassen var det dobbelt norsk - Martin Johnsrud Sundby foran Finn Hågen Krogh.

Norge tapetserte seierspallen.

Da jeg presset meg ut av det røde havet i målområdet og gikk til gondolbanen for å ta meg ned til hotellet for å slikke sårene sammen med de svenske langrennslandslagene, kjentes det hele i grunn som en vinterutgave av en 17. mai-feiring.

Den norske nasjonalsangen hørtes mellom alpetoppene gang etter gang, og feiringen i det norske laget virket ikke å ha noen grenser. Det var et vakkert idrettsøyeblikk.  

Men var det et godt øyeblikk for utviklingen av Tour de Ski, som for ti år siden ble langrennsverden svar på sykkelsportens viktigste medieprodukt, Tour de France?

Det kan man spørre seg. Hvor interessant er det egentlig for det internasjonale TV-publikummet å følge med på en tour som er så kraftig dominert av nordmenn?

Det internasjonale skiforbundet FIS, bør være nervøse over utviklingen.

Om jeg fikk bestemme skulle alle landslagsløpere i langrenn, uansett nasjonalitet, ha det svart på hvitt i sine utøverkontrakter med sine respektive forbund at Tour de Ski er obligatorisk.

Hvorfor?

Jo, fordi Tour de Ski er livsviktig for verdenscupens fremtidige overlevelse og for mediedekningen av langrennsporten.

Mediene satser millionbeløp på Tour de Ski. Uten de beste utøverne - og med de, den høyeste troverdighet og prestisje - er jeg redd for at interessen vil synke og at produktet Tour de Ski vil utkonkurreres av andre mer medievennlige idretter og konkurranser.

Jeg sitter for eksempel bare og venter på at skiskytterne skal lansere sin egen Tour de Ski i Mellom-Europa, der de største tungvekterne i sponsorverden befinner seg, de som kan pumpe inn store beløp for en mulighet til å synes for hele verden.

Uten Tour de Ski ville verdenscupen i langrenn bli en smal sak, kanskje til og med tynnere enn kombinert verdenscupen - som tross alt har aktive topputøvere fra flere nasjoner og ofte nervepirrende avslutninger.

Når det nå sist ble holdt verdenscup i langrenn i franske La Clusaz ble kontrasten svært tydelig gjennom TV-skjermen.

I damestafetten deltok 13 nasjoner, flere av dem med B-lag. Det gjaldt blant annet Sverige, Finland og USA. Ingvild Flugstad Østberg avgjorde stafetten på den første kilometeren og Norge kunne i prinsippet defilere hjem seieren uten den minste spenning eller dramatikk for være seg TV-seere eller de ytterst få publikummerne som hadde forvillet seg ut på den franske tundraen. Samtidig med dette kjempet skiskytterne om pallplasser i verdenscuprennet som ble avholdt i tsjekkiske Nove Mesto. Der var det 35.000 på tribunene og en makeløs stemning da hjemmefavoritten Gabriela Koukalova frelste hjemmepublikummet med å vinne jaktstarten for kvinner foran tyske Laura Dahlmeier og italienske Dorothea Wierer.

Det kjentes som to ulike verdener å oppleve La Clusaz- og Nove Mesto-verdenscupene på TV. Forskjellen på underholdningsverdien, bredden i toppen og ikke minst på stemningen var høyst påtakelig. Den var enorm.

Tilbake på toppen av monsterbakken i fjor kunne jeg uansett ikke unngå å glede meg over mine norske venners triumfer og deltok selv i «kramkalaset» som fulgte etter målgang. Men jeg kunne heller ikke unngå å tenke litt på den tysk-østerriske hoppuka som drar fulle hus år etter år, og hvor flere nasjoner er med i tetstriden.

Hvordan skal så Tour de Ski ende denne gangen?

Norge kan naturligvis ikke slå ned på takten og dele ut sekunder og minutter for at andre nasjoners utøvere skal kunne være med å slåss om pallplassene. Norge gjør akkurat slik man skal - de satser alt med de beste utøverne til start - og får dermed også best mulig eksponering som i sin tur generer fortsatt gode avtaler med sponsorene.

Slik er det ikke for alle.

I Norge anser langrennsstjernene Tour de Ski som viktig uansett om det er mesterskapsår eller ikke. Det er steinhard konkurranse om å kapre en av plassene i touren. Alle nasjoner har dog ikke lik innstilling som nordmennnene.

Sverige har for eksempel ikke hatt sitt beste lag på plass i Tour de Ski på flere år. Årsaken er blant annet at de har prioritert VM- og OL-forberedelser. Marcus Hellner er sågar den svensken som opp gjennom årene har vist seg å elske den ekstreme utfordringen mest. I fjor kom den beste svenske i herreklassen på 30. plass. Samtlige av lagkameratene startet i fellesstarten før monsterbakken.

Hvor lang tid vil det ta før sponsorene av verdenscupen i langrenn vil vegre seg for å spytte inn mer penger, når kronjuvelen i verdenscupen, Tour de Ski, verken fornyer seg - med for eksempel grener eller stiler - og når heller ikke alle de største langrennsstjernene tar touren på alvor?

Og hvordan er det mulig å legge deler av touren på avsidesliggende steder som Lenzerheide i fjor og dalbyen Val Mustair, på grensen mellom Sveits og Italia, i år? Hvorfor satser ikke arrangøren heller på å legge etappene til steder der det finnes folk, som Davos, Seefeld, Praha og Düsseldorf, for å nevne noen gode eksempler.

Petter Northug jr., Marit Bjørgen og Therese Johaug har vært en lykke for FIS, som desperat behøver store, profilsterke navn til å markedsføre sporten med. Ikke minst i Tour de Ski. De har opp gjennom årene blitt profilert som langrennssportens største kjendiser - på toppen av plakaten. De har levert alt det mediene kunne ønske seg og vil ha for å kunne skildre en selgende dramaturgi til konsumenter foran TV-apparatene, radio, papiraviser og nettaviser. At verdien av Northug, Bjørgen og Johaugs innsats i sporet har vært formidabel for FIS er det ingen tvil om.

I år kommer ingen av de tre stjernene til start i Tour de Ski.

Northug sliter med formen og skal lade batteriene hjemme i Trøndelag. Bjørgen har valgt å legge inn en treningsperiode for å være i form til VM i Lahti, og for å ha tid sammen med lille Marius. Johaug er suspendert og under etterforskning for å ha brukt en dopingklassifisert krem på sine sprukne lepper i høst.

Til start kommer imidlertid Martin Johnsrud Sundby, som er ferdig med å sone sin utestengelse for bruk av astmamedisin i doser som passer en kols-pasient, og som har mistet en av sine tre totalseire i Tour de Ski på grunn av den feilaktige medisineringen.

Sundby blir naturligvis en av de store forhåndsfavorittene i touren. Han er på forhånd nummer én i verdenscupen, og det store spørsmålet blir om folket våger å ta han inn i sine hjerter igjen. Våger vi å stole på Sundby?

Ja, jeg tror det.

Men man kan ikke forvente at hans forseelse bare skal blåse ut av folks bevissthet over natten. Sundby har med seg en dom i ryggsekken og den er ikke lett å bære når vi prater om merkevarebygging, verken for han personlig eller for Tour de Ski.

Samtidig skal vi ikke glemme at skiverden igjen er i ferd med og bli rystet av nye skandaler, der russiske løpere nå er under etterforskning for dopingbruk. En bløt klut har lagt seg over langrennssirkuset før vi nå skal i gang med denne sesongens Tour de Ski. Troverdigheten er vaklende på flere fronter, og mange undrer seg over hvor sporten egentlig er på vei hen.

Det vil finnes en grense for hva sponsorer, medier og publikum tåler, og orker å tilgi.

Hvor lenge vil bedrifter satse millionbeløp på noe som ikke lenger kjennes soleklart ekte, ærlig og rent? Hvilke konsern vil assosisere seg med juks, løgn og bedrag, gråsoner og tvilsomme forbilder?

I år kommer jeg til å følge Tour de Ski hjemme fra sofaen. Det blir dog med med blandede følelser for dette langrennssirkusets skarpeste produkter, ved siden av OL og VM.

Varemerket Tour de Ski er fortsatt hett, men det er noe hele skiverden må verne om og forsøke å utvikle for at sporten skal leve godt også i fremtiden. Det er i alles interesse, og alle involverte har et ansvar. FIS, de nasjonale skiforbundene, utøverne og arrangørene. Vi har ikke råd til flere nedslående skandaler.

Og langrenn trenger sårt nye plakatnavn, som rakrygget kan bære arven fra Northug, Bjørgen og Johaug videre, som de har båret arven fra mindre profilsterke enere som Dario Cologna og Justyna Kowalczyk før dem.

Fjorårs-toeren Ingvild Flugstad Østberg har alt som kreves for å bli den nye store mediefavoritten blant damene. Det samme har amerikanske Jessica Diggins.

Mitt drømmescenario i dameklassen er at Jessica Diggins, Stina Nilsson, Krista Pärmakoski, Ingvild Flugstad Østberg, Heidi Weng og Charlotte Kalla går ut på den siste etappen med 30 sekunders intervall. Diggins ville vært en perfekt vinner. Det ville gått et ekko over Atlanteren. En ny nasjon øverst på pallen, det ville hele skiverden vunnet på.

I herreklassen ser jeg gjerne at det blir en sluttduell mellom Finn Hågen Krogh, svensken Marcus Hellner og kanadiske Alex Harvey. I den ideelle verden dukker det opp en tysk, fransk og italiensk langrennsløper i teten i både dame- og herreklassen, som kan være med å kjempe om gull.

Vi hadde så absolutt behøvd en skräll. Som da Charlotte Kalla i 2008 sensasjonelt vant den andre touren, etter å ha knekt finske Virpi Kuitunen opp Alpe Cermis. 103 millioner TV-seere så den etappen, i hele verden.

FIS har produktet. Men det er ingen selvfølge at det vil bestå. Tour de Ski må ikke tas for gitt. Alle må bidra. Ellers kan Norge fort vinne i stykker spenningen, mens andre nasjoner søvnig sitter på sidelinjen og ser på, og ikke innser alvoret før løpet allerede er kjørt og det er for seint.

#langrenn #tourdeski #johaug #bjørgen #northug #sundby #østberg #norge #sverige #sponsorer

Kloke kvinner kan bli Skogstads redning

Beitostølen 20161116.
Langrennssjef Vidar Løfshus t.v. på pressekonferanse på Beitostølen sammen med langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad på pressekonferanse før sesongen 2016-2017.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
F.v. landslagssjef Vidar Løfshus og langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad. Foto: NTB Scanpix
 

For tre år siden sto jeg sammen med min navnebror Torbjørn Skogstad, lederen i den norske langrennskomiteen, og så på sirkusakrobatikk av høy klasse. Norge hadde fortsatt feiringen av nok en seiersrik verdenscupdag der vi sto på Scandic hotell Lugnet i Falun. En ring av norske og svenske ledere fulgte spent med når Thereses pappa Thorvall Johaug fra Dalsbygda sto på hendene på en stol i foajeen.

Hvilken balanse!
Hvilken smidighet!
Hvilket mot!

Imponerende ferdigheter, absolutt! En karakteristikk som i grunn også passet på den røde armeens ledelse, for hvordan de norske lederne evnet å organisere og utvikle en nasjons kulturarv, som er langrenn.

Lite kunne jeg og Skogstad ane, der vi sto, at det skulle bli et helt annet sirkus sommeren 2016. En farse med astmamedisiner, forstøverapparater og undergravd troverdighet i hovedrollene.

Jeg så med egne øyne at pappa Johaug landet elegant på føttene. Jeg glemmer aldri gleden og samholdet mellom de svenske og norske lederne. Latteren, spøkene og kommentarene som hører til når vi møtes både i og utenfor skisporene.

Spørsmålet nå er om min venn Torbjørn Skogstad kan lande hele debatten og gjenopprette «ordning och reda» for nordmennene. Slik jeg kjenner han er han definitivt hel ved, og når jeg har sett Troms-karen på Skiforbundets pressekonferanser har han til forskjell fra de andre lederne i NSF signalisert trygghet, ro, ydmykhet og vært samvittighetsfull. I Aftenposten leste jeg dog nylig en stor reportasje om Skogstad. Han var åpen og rakrygget, men helt fullstendig uten forslag til løsninger og uten en handlingsplan for hvordan han skal få den folkekjære ski-idretten ut av knipen.

«Det er min bekymring, at de ikke tror på oss lenger, at de tror vi jukser.» Det var et av sitatene til Skogstad i Aftenposten. Langrennskomitelederen uttalelse viser at krisen ikke bare handler om toppene i Skiforbundet, men også om de frivillige, om ungdomstrenerne og hele bredden ?

Skogstad har all grunn til å være urolig.

For hva slags forbilder har egentlig Norges skiforbund om dagen?

Det er veldig bekymringsfullt at få i ski-verden tror på Norge lenger. Det føles så trist og vemodig å måtte konstatere at den nasjonen som var ledende i utviklingen, og som har så mange dyktige ledere, utøvere og frivillige, ikke makter å åpne ørene for omverdens reaksjoner på temaer som astmamedisin til ikke-astmasyke og forstøverapparat i smøretraileren.

Hvorfor forsvarer Norge noe som den øvrige ski-verden syns er helt feil etisk sett? Hvordan kan vi stå så langt fra hverandre i synet på hvordan en i utgangspunktet kjernesunn idrett skal bedrives? En sport hvor vi har fått fram forbilder som fortsatt preger den nye generasjonens langrennsløpere og som er superattraktive hos sponsorer, og som står fram som helter i mediene med sine flotte prestasjoner.

Kort sagt, alt dette bygger varemerket «langrenn», og langrenn bygger i stor grad varemerket «Norge». Det er en del av kjernen i folkesjelen. Sunne holdninger som allmennheten kan identifisere seg med. Ha empati med, kjenne omsorg for.

I Sverige henger vår oppfatning av Norge og det norske tett sammen med langrenn, i hvert fall for oss voksne. Alt fra Brenden og Brusveens bravader, Ole Ellefsæter, Harald Grønningen, Gjermund Eggen, Jentut?n, Oddvar Brå, Berit og Ove Aunli, Vegar Ulvang, Anette Bø, i sin tid ?

? til Bjørn Dæhlie, Bente Skari, Kristin Størmer Steira, Marit Bjørgen, Petter Northug, Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg. Norske helter som med sin kraft og stil banker svensker, og som via mediene setter tydelige avtrykk i bildet på Norge, det norske folk lynne og stolthet.

Vi svensker kjenner godt uttrykk som «ut på tur, aldri sur», Kvikk-Lunsj og appelsiner og uendelige fine spor over fjellet. Vi oppfatter den norske kulturen er sterkere enn den svenske og vi syns bildet på den norske skikulturen er vakker og fin, og ikke minst betydningsfull for rekruttering av nye stjerner.

Skogstad står nå som fjellet Mannen og vipper, og det hele kan ende med et fall herfra til månen om han ikke setter ned foten og får alle, fra skipresident Erik Røste til landslagssjef Vidar Løfshus, til å forstå alvoret i den situasjonen verdens skinasjon nummer én har havnet i.

Det handler om etikk og moral. Om framtiden, troverdighet, tillit, åpenhet og ærlighet. Det handler om å finne balansen som Thorvall Johaug demonstrerte der han med et smil om munnen sto på hendene på stolen i Falun.

Respekten for Norge er ikke som den har vært. Jeg tror den enorme norske framgangen har gått deler av langrennsledelsen til hodet. Prestasjonene og framgangen har vært uten sidestykke i mange år og utøverne har knust all motstand. På veien har ydmykheten til de øverste lederne i Skiforbundet forsvunnet.

Det oppleves som om de tenker slik:

  • Vi skal være størst, best, vakrest! Koste hva det koste vil.
  • Vi har rett. Resten av verden tar feil. Uansett.
  • Vi skal gi svarene vi syns er riktige og det som passer oss, godt hjulpet av mediekonsulenter som koster oss det hvite i øyet.
  • Vi har ingen planer om å endre oss med mindre regelverket tvinger oss til det.
  • Vi skal ikke ta til oss kritikken. Vi skal kjøre vårt løp, og søren ta den som kritisk gransker oss inn til margen, som TV 2-veteranen Ernst A. Lersveen.

Når de er sagt, Torbjørn Skogstad kjennes tross alt ut som rett mann på rett sted. Men til Aftenposten sier han at han mener det er feil å sparke ledere i den situasjonen Skiforbundet er i nå. Dermed uttrykker samtidig Skogstad tillit til den kommandobrygga som har kjørt norsk langrenn ned i en alvorlig troverdighetskrise. Skogstad mener sågar at de personene i ledelsen som har vært gjennom så krevende saker som Sundby- og Johaug-saken vil komme sterkere ut av det ?

Men kjære Torbjørn, akkurat det løser vel ikke problemet? Det vil vel ikke gjenopprette tilliten?

Løfshus må ta et stort ansvar for håndteringen av to ekstremt oppsiktsvekkende dopingsaker, og dessuten ta ansvar for at landslagets avgjørelse om å fortsette og bruke astmamedisiner i ulike former.

Løfshus må byttes ut.

Jeg vil også anbefale Ski-Norge å bytte ut president Røste for å få inn friskt blod på toppen. Inn med en person som står for et ekte, ærlig og ydmykt lederskap.

Både Løfshus og Røste har gjort mye bra oppgjennom årene, men det er det med dem som ledere og ansvarlige at Norges troverdighet har blitt undergravd så til de grader dette året.

Therese Johaug har etter min mening fått betale en svært dyr pris for sin forseelse på grunn av hvordan Løfshus og Røstes bommet så kraftig med den latterlige pressekonferansen i Sundby-saken og etterdønningene av den. Troverdigheten havnet i grøfta der og da og det har definitivt Johaug fått lide for når hun har forsøkt å forklare sin uskyld.

Langrennsledelsen har havnet i en ond sirkel og skadene har allerede skjedd. Løfshus og Røste er ikke framtiden.

Jeg skulle likt å se navn som Bente Skari, Guri Hetland, Grete Ingeborg Nykkelmo inn i ledelsen. Eller en annen av mange dyktige kvinner som kan skisport, og langrenn spesielt, og som møtes med respekt for sine tanker, vurderinger, ideer og kunnskap. Inn med litt kvinnelig forstand. Sunn fornuft.

Slipp prestisjen, Ski-Norge, og se det store bildet. Det er at hundretusenvis av skielskende hjerter, fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, banker for sporten. Hør på omverdens reaksjoner.

Troverdighet er alt. Nå og i fremtiden. Alltid. Sammen har vi en kulturarv å forvalte, som betyr så mye for konge og fedreland i Norge så vel som i Sverige. Det er både kvinner og menn som har banet vei for oss som lever her og nå. I det siste er det bare å erkjenne at disse mannfolkene ikke har lykkes særlig bra med å forvalte denne arven.

Det er på tide at Ski-Norge og Skogstad tar grep for å vinne tilbake respekten fra den øvrige ski-verden. Det kan ikke bli sånn at Norge skal stappe hodet i sanden og lukke øynene for hva alle andre mener. Arroganse, gråsoner og døve ører er ikke akkurat det Ski-Norge historisk har blitt forbundet med.

Thorvall Johaug kunne fort ha mistet grep og balanse der han brisket seg med sin håndstående i foajeen den kvelden i Falun. Men pappa Johaug hadde smidigheten og motet, og det som måtte til for å gjennomføre dette sirkusnummeret. Nå er det Ski-Norge og Skogstad som behøver de samme ferdighetene hvis de skal klare å unngå at hele det norske glansnummeret skal havne helt skeivt og totalskade sin troverdighet.

Jeg ser gjerne Thorvall stå på hender igjen, til applaus fra både norske og svenske skiledere. Gjerne en ettermiddag Therese har vunnet igjen. Og absolutt med en ny norsk landslagssjef og skipresident på første rad.

#langrenn #ski #kulturarv #løfshus #røste #skogstad #johaug #norgesskiforbund

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen