hits

november 2017

Ellevilt med Northug og Klæbo!

Gålå 20171124.
Petter Northug rett etter start på 15 km fristil i Norgescup langrenn på Gålå.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Northug på norgescup i Gålå. Foto: NTB Scanpix

Jeg må klype meg selv i armen og riste på hodet etter lørdagens langrennskonkurranser i Ruka og Gålå.

Det som skjer er helt ellevilt. 

For det første: Det er ingen grunn til å avskrive Petter Northug riktig ennå. Han imponerte ingen i Gålå, men siste ord er definitivt ikke sagt.

For det andre: Det er duket for en ekstremt spennende konkurranse i Lillehammer neste helg, hvor ringreven Northugs spor igjen krysser kometen Johannes Høsflot Klæbo, som har slått knockout på verdenseliten i Northugs fravær i Ruka.

Les også: Skitoppene må våkne - gi Northug et wildcard

Ruka, Finland 20171125.
Johannes Høsflot Klæbo på 15 km klassisk herrer i verdenscupen i nordiske grener i Ruka, Finland, fredag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Klæbo på verdenscup i Ruka. Foto: NTB Scanpix

Jeg sender også avgårde noen tanker til to besteforeldre som har betydd enormt mye for sine barnebarn. Jeg tenker på Petter Northug senior og Kåre Høsflot. Det vil handle mye om mental styrke framover, for både Petter Northug jr. og Johannes Høsflot Klæbo. 

Northug har mange ganger takket sin bestefar for tryggheten og den mentale styrken han fikk med seg fra oppveksten i Mosvik. Northug har sagt det var bestefaren som lærte ham å gå fra å være normalt mentalt sterk, til å bli mentalt skikkelig hardcore. Nå handler det igjen om Northugs mentale styrke, om han skal lykkes med å «vända steken» og igjen stå fram som en vinner. 

Les også: Northug, nå må du skjerpe deg! 
Les også: Hemmeligheten bak Klæbos enorme suksess: - Genialt

I Gålå er han imot sin vilje i skyggen av rampelyset som skinner over skistadion i Ruka, og ikke minst på stjerneskuddet Klæbo. To gudbenådede langrennsløpere fra Trøndelag er plutselig satt i hver sin verden. Sporene har gått i to ulike retninger for Northug jr og Johannes Høsflot Klæbo.  

Sesongen har startet blytungt for Northug. Og etter resultatene på Gålå - der han ikke klarte å markere seg - har han gitt oss enda mer hodebry. 

Driver han gjøn med oss? Var han bare ute på en ny treningstur? 

Eller har han gått på en ny smell etter 32 dager i høyden, sykdom og trening hjemme? 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men tipper at Northug tok Gålå-turen for å få seg et par gode gjennomkjøringer, og at motivasjonen langt fra var på topp etter at han fikk beskjed om at han ikke fikk gå i Ruka. 

Likevel, når Northugs trener Stig-Rune Kveen oppsummerer lørdagens sprint i Gålå med «det hadde vært bra for Petter om han hadde kunne gått et par heat til ...», da blir jeg urolig for hvor dette skal ta veien. 

At konkurransemennesket Northug frivillig ville plassere seg bak et relativt ubeskrevet blad som Sivert Wiig i en av kvartfinalene, det har jeg vanskelig for å akseptere. Northug jr ville nok garantert mer - men det var kanskje ikke mer å gå på akkurat denne dagen? 

For meg er Northug som Thomas Wassberg var i Sverige på 1980-tallet. Helt umulig å forutse. Alt kan skje. Absolutt alt. Ikke minst i renn der ikke adrenalinet pumper gjennom kroppen i samme grad som i et verdenscuprenn eller et mesterskap. 

Les også: Svensk langrennsrival: - Northug er ferdig!

Med det i mente blir jeg ikke overrasket hvis Northug viser seg fra en helt annen side i Lillehammer neste helg. Og der skal dessuten sporene til Northug og Klæbo igjen krysses. Om Northug sliter med formen, er det direkte motsatt med unge Klæbo. Han formelig flyr fram gjennom de finske skoger, med sine bestefar og personlige trener Kåre Høsflot på første rad.

Etter fredagens fenomenale sprintseier uttalte Calle Halfvarsson, som ble nummer tre, at han hadde trent en snøscooter om han skulle vært i stand til å ta igjen Klæbo den dagen. Og etter at han parkerte verdenseliten igjen lørdag, sa samme Halfvarsson at han måtte hatt et helikopter for å henge med på Klæbo. 

Det sier alt om hvordan konkurrentene ser på Klæbo, som egenhendig har tatt langrenn til et nytt nivå. Det er rett og slett Petter Northug-nivå - når Northug var best og gjorde som han ville med verdenseliten. 

Jeg vet dog bedre enn å avskrive Northug helt ennå. Det kan svinge fort i denne bransjen, og Northug har erfaring i monn.

Northug vil garantert bruke litt tid på tenke på sin bestefar Petter og gjennom det mobilisere den mentale styrken han trenger for å igjen slå seg opp og fram forbi blant de beste i verden. Det har han lykkes med mer enn en gang tidligere.

Johannes Høsflot Klæbo har på rekordtid tatt plass helt i toppen av langrennssirkuset. Han har kommet for å bli. Ikke bare for noen måneder, men for tiår. Merk mine ord.

I hvert fall så lenge han fortsatt lytter til sin bestefar Kåre. 

Uansett er det vanvittig spennende å følge med på hva som skjer videre med både Northug og Klæbo denne sesongen. Ellevilt spennende! 

Hva mener dere? Er Northugs æra nå over, eller vil han gi kometen Klæbo konkurranse om OL-medaljene i februar? Si din mening i kommentarfeltet.

#langrenn #northug #klæbo #bestefar #ruka #gålå

 

Det enkle er det geniale for Klæbo

Foto: NTB Scanpix

Midt i alt styret rundt Petter Northug pratet jeg med Johannes Høsflot Klæbos morfar Kåre (72) på Beitostølen sist helg. Det var en befriende samtale, som bare handlet om trening og om utviklingen av Norges nye, og blivende stjerne.

- Det går an å nå langt med enkle metoder. Vi gjør det meste enkelt og gjennomtenkt, sa morfar Kåre til meg etter at vi hadde sett Klæbo utklasse all motstand i sprinten.

Klæbo sprang opp bakkene, han skjøt fart over toppene og tok svingene som om han styrte en Formel 1-bil. På oppløpet staket han i en klasse for seg.

Les også: Klæbo vant prologen i Ruka

Les også: Sprintsjokk i Ruka: - Verden har aldri sett maken til Klæbo

Det var en strålende oppvisning i hvordan man tar seg raskest mulig fram på med langrennsski på beina. Det er ingen professor i fysikk eller rakettforsker som leder utviklingen av langrennssporten i dag. Det er Kåre Høsflot, Klæbos morfar.

Fjernt fra forskningsrapporter, diagram og vitenskapelige fakta dirigerer han Klæbo til å levere en type langrennsstil som vi ikke har sett maken til siden Petter Northug jr. slo igjennom for ti år siden. Og det er så vidunderlig å høre hvor deilig ukomplisert Kåre Høsflot beskriver utviklingsarbeidet og treningsmetodene. Ikke minst er det fint å se at sprintlandslagets trener Arild Monsen går fram til morfar Høsflot, klapper ham på skulderen og gratulerer etter Klæbos seier: - Bra jobba, Kåre!

Langrennssjelen min blir rørt av mindre.

Det åpne og hjertlige forholdet mellom langrennstreneren og den personlige treneren lover godt for framtida. At «Team Klæbo» og landslaget drar i samme retning, for Klæbos beste og for langrenns beste. Den gjensidige respekten mellom landslagsløper Klæbo, som har sin morfar som trener, og landslagstrener Monsen virker rett og slett påtakelig god.

Jeg spør Kåre Høsflot om det virkelig er slik at det enkle er det geniale i treningen av Klæbo. Han svarer: - Ja, jeg mener det. Jeg har aldri vært noen stor langrennsløper selv, men vi prøver oss fram og ser hva Johannes får mest ut av av treningen. Individer er ulike og for Johannes virker det å være de enkle metodene som passer best. Vi gjør det ikke vanskeligere enn det er.

At det lykkes, ja det ser vi! Det ser så enkelt ut.

Klæbo har tatt langrenn til et nytt nivå. Med sin morfar, og med støtte fra Arild Monsen, gjør 21-åringen ting i skisporet som ingen andre har tenkt på utvikle i særlig grad tidligere, i sportens 100-årige historie.

Fredag startet altså minitouren i Ruka, Finland. Sprint i klassisk stil er på programmet. Igjen var Klæbo suveren og vant prologen med god margin. Jeg er overhodet ikke overrasket. Klæbo kan vinne både fredagens sprint, men også overvinne alle konkurrenter og ta en ny totalseier i sprintverdenscupen. Noe han gjorde allerede i fjor.

Klæbo er rett og slett noe helt spesielt.

Og i skyggen av alle triste og rare saker og debatter mellom Northug og Norges Skiforbund, er Johannes Høsflot Klæbo og hans trener Kåre Høsflot to gaver til langrennssporten - og det behøver vi nå mer enn kanskje noengang, for å havne tilbake på rett spor igjen. Så vi kan nyte sportslige prestasjoner bygget på sunn fornuft, og enkle, men geniale treningsmetoder.

#langrenn #klæbo #northug #treningsmetoder #genialt #sprint

Nå må du skjerpe deg, Petter Northug!

LAHTI, Finland 20170305.
Ski-VM 2017 Lahti. 50 km fri teknikk menn. Petter Northug etter 50 km fri teknikk menn i ski-VM 2017 i Lahti, Finland, søndag.
Foto: Lise ? serud / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

Northug, du må holde deg for god til å gjøre narr av langrennskameratene dine. Det som skjer nå heller bare mer bensin på bålet som brenner godt pressen om dagen. Humoristen Northug er på vei til å male seg inn i et hjørne, til vill applaus fra mediehusene rundt omkring.

Jeg har skrevet det mange ganger før og mener det fortsatt: Petter Northug er et mediegeni. Han er morsom, skaper interesse og debatt og leverer det publikum og medier vil ha. Det skaper igjen gode reportasjer, som skaper spenning omkring sporten og som er underholdende å følge med på, det være seg på tv, radio, i aviser og i sosiale medier. 

Men det finnes grenser. 

Når Northug som nå legger ut spøk og tull på Instagram og navngir en håndfull landslagsløpere i en nedlatende tone om deres medaljesjanser i OL, da syns jeg Mosviks sirkusartist har gått over den grensen. 

Det føles ikke bra. 

Jeg skjønner at det kan være høyt under taket internt, og at løperne selv takler spøker og kommentarer fra Northug med et smil i den sammenhengen. Men den brede allmennheten, de som konsumerer Northugs innlegg i sosiale medier, de aner ikke om dette er spøk eller alvor. Som et stor forbilde for mange ungdommer bør også Northug tenke seg om litt ekstra. 

Det er helt innenfor at Northug gir ledelsen i Norges Skiforbund så hatten passer i blant, og at han harselerer med ledelsen i NIF som har brukt hundretusener på restauranter og kos. Høytstående sjefer med dårlig omdømme må tåle Northugs replikker. 

Men kompisene på landslaget? Nei, der går grensen. 

Hvilke signaler gir det? 

Hendelsene de siste dagene, med Northug i førersetet, gjør langrennssporten brennhet. I mitt hjemland, Sverige, har Northug stor støtte i de fleste mediene. Northug selger, det klikkes helt vilt på nettsidene. Særlig når han kritiserer sine egne. 

Northug er kommersielt på høyt nivå. Men han er også et forbilde. 

For både Northug og det norske skiforbundets beste, er det på høy tid å ha et oppvaskmøte. Sånn som dette kan det ikke fortsette. Da tar de livet av hverandre, og det blir «krig» på ordentlig. 

Den dagen Northug går inn på laget i verdenscupen er det viktig at også stjernen bidrar til at andre skal gjøre det bra. Da vil han få tilbake i monn av sine lagkamerater, i form av energi og støtte. Det er jeg sikker på.

Intern krig og stridigheter skaper bare dårlig stemning. Det kan bare bidra til å legge til rette for et godt OL for Sverige, eller andre konkurrenter. 

Så kjære, Northug. Slutt å slå lagkompisene dine under beltestedet. Gi dem heller «pepp» og oppmuntring, så skal du se at du får den respekten du fortjener også framover - både av meg, av publikum og andre som mener at du har gått for langt denne gangen. For all del. vi vil fortsatt at du skal være den du er, men ikke synk ned på et lavmål der du henger ut kamerater som er dyktige langrennsløpere, som absolutt kan ta medaljer i OL. 

#northug #ol #langrenn

 

FIS må våkne: Gi Northug et wildcard!

KURZRAS, ITALIA 20171025.
Petter Northug under trening på Isbreen i Val Senales i Italia onsdag
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

Det er bare ett landslag i verden Petter Northug ikke får plass. Og Northugs betydning for FIS og verdenscupen i langrenn er så stor at Mosvik-sønnen bør få et wildcard direkte fra FIS, til alle verdenscuprenn han ønsker å gå. 

I enkelte andre idretter har arrangøren anledning til å dele ut wildcard til utøvere de vil ha med. Det burde også være mulig i langrennssporten. Og det første bør altså gå til Northug.

Artisten Northug skaper den underholdningen som mediehusene betaler mange millioner for å eksponere. Vrakingen av Northug til verdenscupåpningen i Ruka er ikke bare et nasjonalt anliggende i Norge. Det er større enn som så.

Jeg syns riktignok ikke noe om Northugs siste Instagram-harselering der han viser manglende respekt for sine lagkamerater, men stikket i sosiale medier er ikke så alvorlig at det bør ha noe si for om han skal bli tatt ut til renn eller ikke. 

Uansett er vrakingen av Northug til Ruka et alvorlig problem for et langrennssirkus med svært få profiler. 

Inne eller ute på det norske verdenscuplaget, det var spørsmålet. Det ble altså ute. Verdens største langrennsprofil må bli hjemme. Det ikke bra for Northug. Det er ikke bra for mediene som skal speile underholdningen. 

Jeg kan dessverre ikke se hvem som kan konkurrere med Northug når det gjelder å være en mediemagnet og et PR-geni for sporten anno 2017. Han er et geni på det området. Når Northug ikke skulle gå på Beitostølen likevel, var det som luften gikk ut av halve presseoppbudet. Og for all del, vi fikk se mye god langrenn, men det store showet uteble med Northug.

Langrennsporten har allerede et alvorlig problem. Den er sulteforet på profiler som Petter Northug jr. Både med prestasjoner og væremåte har han nærmest blitt større enn sporten. Uten Northug i Ski Tour Cananda i våres, og nå i Ruka, blir det definitivt ikke like interessant for verken mediene eller det brede publikum å følge langrennsøvelsene. 

Da er det «bare» oss langrennsnerder igjen. 

I dagens mediesamfunn er det ikke lett å fange oppmerksomheten med å kun skildre fine skirenn og enestående langrennsløpere i konkurransen med andre idretter. Det krever dramaturgi og personligheter som leverer, og som står for litt ekstra underholdning. 

Jeg har skrevet det før på min blogg, og jeg må nå gjøre det igjen. Når det gjelder verdenscupen mener jeg at Det internasjonale skiforbundet, FIS, burde kjenne sin besøkelsestid og gi Northug et wildcard slik at han kan gå de verdenscuprennene han eventuelt ikke blir tatt ut til av den norske langrennsledelsen. FIS bør gjøre dette for å sikre mest mulig medieinteresse for konkurransene. 

Det er - lik det eller ei - veldig stor forskjell på medieinteressen for et verdenscuprenn om Petter Northug er med eller ikke. Veldig stor forskjell! 

Vi trenger Northug - uansett om han er i form eller ikke. Og det er bare på et norsk landslag han vil være i fare for å ikke bli tatt ut på grunn av knallhard konkurranse i norsk langrenn. 

Etter å ha sett samtlige renn i den nasjonale åpningen på Beitostølen skjønner jeg at uttaket må ha vært vanskelig. Som svensk noterte jeg meg at Norge har minst ti, tolv herreløpere i verdensklasse, med Klæbo, Sundby, Krüger og Holund i spissen. Legg til muligheten for å kunne hevde seg i de individuelle grenene - og i minitouren totalt - hadde en Northug i relativt bra form definitivt vært på min liste over hvilke ti løpere jeg ville tatt ut til å konkurrere i Ruka. 

Ifølge landslagssjef Vidar Løfshus skal Northug ha blitt både sur og frustrert etter vrakingen. Jeg forstår vinnerskallen Northug godt. Men jeg kan også forstå trener Tor-Arne Hetlands avveininger. 

I Lillehammer 2.-3. desember er det klassisk sprint og 30 km skiathlon på programmet, i blytunge traseer. Der blir det mye vanskeligere for Northug å levere sitt beste, kontra løypene i Ruka som passer han mye bedre.

Uansett så fortsetter Sirkus Northug. Nå blir norgescupen på Gålå til helgen i stedet en velovervåket affære. Og Lillehammer får en ekstra nerve for både publikum og medier. 

Om Northugs resultater i disse konkurransene holder til å overbevise Hetland, og om han til slutt vil få en plass i troppen Løfshus skal melde inn til Norges olympiske komite 21. januar, det gjenstår å se. 

Jeg håper Northug lykkes. Og det tror jeg mediene gjør også.

#langrenn #northug #løfshus #verdenscup #ruka #lillehammer #beitostølen #wildcard

Sundby må «ta en Grønningen» i Pyeongchang-OL

Lysebotn 20170727.
Blinkfestivalen Lysebotn opp: Martin Johnsrud Sundby etter målgang på toppen av Lysebotn.
Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Foto: NTB Scanpix

Hva som rører seg i hodet på Martin Johnsrud Sundby når han nå har ankommet Beitostølen, ved foten av Jotunheimen, og speider utover den mektige fjelltoppen Bitehorn, det har jeg ingen anelse om. 

Jeg tipper Sundby er litt nervøs, at han ønsker seg en ny, god sesongstart, at han ønsker en bekreftelse på at han er i rute før denne svært spennende OL-sesongen. 

En ting jeg tror han ikke tenker på, det er Harald Grønningen. Men det kunne vært lurt av ham å gjøre nettopp det - som en inspirasjonskilde før Pyeongchang-eventyret.

Endelig er tiden her - det er dags. Jeg kjenner det i luften, helt ned til kontoret på Makrellbekken, hvordan Beito-helgens alltid så engasjerte skihøvding, Erik Østli, mobiliserer sitt mannskap for den nasjonale sesongåpningen. Han er og som vanlig garantert klar til å servere rakfisk til de som ønsker seg den ekte smaken av Valdres. 

Slagene på Øystre Slidres ski-eldorado på Beitostølen har definitivt det lille ekstra denne helgen. Fredag, lørdag og søndag braker det løs.

Ingen nasjon i verden har så mange dyktige langrennsløpere som Norge, og en av de desidert fremste de siste årene, Martin Johnsrud Sundby, må naturligvis finne seg i å være favoritt på begge distanserennene i Beito-helgen. 

Det kommer til å bli krig i sporet. Kampen om plassene til verdenscupåpningen i finske Ruka 24.-26. november er knallhard. Spesielt blant herrene. Finn Hågen Krogh, Johannes Høsflot Klæbo, Hans-Christer Holund, Emil Iversen, Petter Northug jr. ... Det finnes 15-20 herreløpere med kapasitet nok til å være på pallen på Beitostølen. Men det finnes bare en Sundby - og det er han denne bloggen skal handle om. Og Harald Grønningen, da. 

Med sin rutine og erfaring, vet Sundby at han vil gjøre en sterk sesong om han holder seg frisk og skadefri. Da vil han nok atter igjen kjempe om å vinne verdenscupen sammenlagt. Sundby vet han har har gjort jobben i sommerhalvåret, og at han er i besittelse av en «maskin» til kropp. En maskin som tåler usannsynlig mye slit, både i trening og i konkurranse.

Med det skarpe finessen til skiprofessoren Audun Svartdal med blikket på den klassiske teknikken, er Sundby finslipt og velutviklet - langt utover det man skulle tro var mulig, med tanke på å perfeksjonere en stilart. Stabiliteten i mage og rygg er trolig nå blitt enda bedre, og gir enda mer effektiv skigåing. Og det hos en Sundby som allerede ser ut som en hærfører med ski på beina.

Han er den regjerende norske skikongen. Det er likevel et men.

Alle vet det skal mye til for å beseire Martin Johnsrud Sundby. Det koster blod, svette og tårer å vinne over ham. 

Men, alle vet også at det går an å slå Sundby - spesielt i mesterskapssammenheng.

Vi har Lahti-VM friskt i minnet, der en Sundby i storform fikk bank av både den russiske bjørnen Sergeij Ustiugov i skiathlon og av finske Ivo Niskanen på 15 km. Gullene rant ut av hendene til Sundby - nok en gang. Og med svært liten margin.

LAHTI, FINLAND 20170301.
Ski-VM 2017 Lahti. 15 km klassisk menn. Martin Johnsrud Sundby (t.v.), finske Iivo Niskanen og Niklas Dyrhaug (t.h.) etter 15 km klassisk i ski-VM 2017 i Lahti, Finland, onsdag.
Foto: Lise ? serud / NTB scanpix

Sundby var med å hylle Niskanen etter at finnen tok gull på 15 km i Lahti. Foto: NTB Scanpix

«Sølv-Sundby» har tre individuelle sølvmedaljer i sitt medaljeskap før OL i Pyeongchang. Foruten de to sølvmedaljene fra Lahti-VM, har han også sølv fra skiathlon i Val de Fiemme-VM i 2013. Et OL-sølv på femmila i Sotsji kan være på vei i posten, etter at Legkov og Vylegzjanin er disket av IOC.

Ja, dere ser jo hva som mangler. Sundbys fantastiske karriere mangler kronen på verket. 

Joda, han har vunnet VM-stafetten to ganger, og har totalt åtte mesterskapsmedaljer (én mer enn Harald Grønningen for øvrig). Respekt for det. Og,ikke minst, 15 verdenscupseire ...

Men for å vinne hjertet og kjærligheten til folket, og kanskje også få en egen statue på Røa, og bli hyllet som en av de største innen norsk langrenn, må Sundby ta gull i Pyeongchang. Han må vinne noe.

Og da er vi omsider inne på Harald Grønningen. Takk for tålmodigheten. Den elegante stilløperen, Lensvik-legenden Harald Grønningen, tok medalje i fem strake mesterskap på 60-tallet. Han lyktes til slutt, 34 år gammel, med å vinne det svært etterlengtede gullet han manglet. Det kom på 15 km, med knappe to sekunders margin til andreplassen, som ble kapret av den finske teknikeren Eero Mäntyranta. 

Grenoble-OL i Frankrike i 1968 kronet Grønningens karriere.

Duellen med Mäntyranta var steintøff, men marginene var endelig på «Lang-Haralds» side. Han fikk i tillegg med seg et gull i stafett, sammen med Odd Martinsen, Pål Tyldum og Ole Ellefsæter.

Grønningen var i og for seg allerede hyllet som et langrennsikon før hans siste OL, det i Grenoble. Stafettgull på hjemmebane i Oslo i 1966 med Martinsen, Ellefsæter og Gjermund Eggen fikk hele nasjonen til å koke. Og OL- og VM-sølv individuelt i Innsbruck 1964 (15 og 30 km) og Zakopane i 1962 (15 km) hadde gjort ham til folkehelt. Men det var OL-gullet som tok Grønningen fra folkehelt til legende - og egen statue i Grønningen-parken i Lensvik i Sør-Trøndelag. 

Fra v. Harald Grønningen, som tok gull på 15 kilometer, og gull i stafetten, og Ole Ellefsæter, gull på 50 kilometer og i stafetten, i Grenoble-OL. Foto: Aktuell / Scanpix

Martin Johnsrud Sundby burde kanskje tenke litt på Grønningen og karrieren hans, nå når han går i gang med OL-sesongen på Beitostølen denne helgen. 

Skuffelse kan bli til seier! 

Grønningen lyktes på 15 km i 1968. Tiden 47 minutter, 54 sekunder og to tiendeler er klassisk skihistorie. 

Sundbys største gullsjanse er trolig på samme distanse - i OL i Pyeongchang i 2018, 50 år etter Grønningens bragd. 

Jeg håper Sundby «tar en Grønningen» og vinner OL-gull på 15 km. Det fortjener en stor langrennsløper, som hittil i karrieren har lykkes med det meste annet i skisporet - men som har mislykkes når det har vært som viktigst, i VM og OL.

Lykke til med ditt livs mål, Sundby. La sesongen starte! 

#sundby #grønningen #pyeongchang #ol #langrenn #15km #legende #sølv #gull

Ingen kan tukte Bjørgen denne vinteren heller

VERNAGT, ITALIA 20171024.
Marit Bjørgen i Val Senales hvor dert norske langrennslandslaget har sin årlige høydesamling.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

Hvem er det egentlig som skal kunne hamle opp med Marit Bjørgen denne sesongen? 

Stina Nilsson? Heidi Weng? Charlotte Kalla?

Krista Pärmakoski? Ingvild Flugstad Østberg? Jessica Diggins?

Svaret: Ingen av dem. 

Alt blir som før denne vinteren. Marit Bjørgen kommer til å forsvare sin tittel som verdens langrennsdronning. Absolutt alt taler for at det er slik det vil bli. 

Jeg var med da det skjedde første gang, en kveld i italienske Val de Fiemme. En ny stjerne ble tent på verdens langrennshimmel. Det ble gull i sprint, foran tyske Claudia Nystad (Künzel) og den norske lagvenninnen Hilde Gjermundshaug Pedersen. Jeg møtte en strålende glad Marit Bjørgen etter målgang, og fikk noen ord med henne mellom alle seremoniene.

Bjørgen, da 22 år gammel, fortalte at hun kom fra en jordbruksfamilie i Sør-Trøndelag, og at skigåing og hardt arbeid var hennes hverdag. Gleden lyste i øynene hennes. Hun virket så jordnær, trygg og god. Og idrett på sitt beste. Jeg glemmer aldri det øyeblikket. 

Vi har møtt hverandre mange ganger etter den magiske kvelden i Val de Fiemme, da også Sverige fikk et gull ved Thobias Fredriksson. Og jeg kjenner at jeg stadig bukker dypere av respekt for hver gang jeg krysser vei med denne fantastiske idrettskvinnen. 

Jeg tror ikke engang Marit Bjørgen selv kunne ha drømt om hva som ventet henne videre i karrieren da hun dro fra Val de Fiemme den gangen for 15 år siden. At hun skulle komme til å bli Norges totalt sett mest meritterte langrennsløper gjennom tidene. Det er hun jo allerede før OL-sesongen 2017/2018 starter på Beitostølen fredag 17. november. År etter har Bjørgen jobbet målbevisst med å bli bedre og bedre. En nesten ufattelig treningsmengde ligger bak. Og ikke minst en vilje, fysikk og et konkurranseinstinkt langt, langt utenom det vanlige. 

Til Hetland: - Slutt å mobbe Petter Northug

DA: Tor Arne Hetland (midten) og Petter Northug (t.h.) sammen på pallen etter sprinten i Tour de Ski i 2009. Nå er Hetland landslagstrener, mens Northug skal jakte gull i OL i Pyeongchang.

Etter VM i Val de Fiemme i 2003 har jeg vært tilstede på de fleste mesterskapene, og jeg har sett Bjørgen sanke inn OL- og VM-medaljer. For ikke å snakke om verdenscupseire. Hun har utrolige seks OL-gull, 18 VM-gull og 109 verdenscupseire. 36 mesterskapsmedaljer, 28 stafettseire, og hun har vunnet verdenscupen sammenlagt fire ganger. 

Det er helt galskap hvor mye hun har vunnet. 

Da Bjørgen gjorde comeback i november 2016, etter å ha blitt mamma til lille Marius, trodde jeg ærlig talt at hun ikke kom til ha det samme - og nødvendige - drivet for å gjøre jobben som kreves for å holde Weng, Østberg, Pärmakoski, Kalla og Nilsson bak seg i sporet. 

Jeg trodde Marit Bjørgen kom til å legge opp. Slutte med langrenn. 

Jeg tok feil. 

Til tross for en sommer med mange skader og mye alternativ trening og ro, viste Rognes stolthet seg sterkere enn noensinne forrige sesong. Hun dominerte i VM i Lahti, og gjorde akkurat som hun ville i skiathlon, på 10 kilometeren og på tremila - og i stafetten som hun defilere hjem. 

Marit Bjørgen (37) vil ikke være dårligere denne vinteren. 

I sommer traff jeg henne på Blink Skifestival i Sandnes. Hun utstrålte en selvtillit, en ro og en glede, som fikk meg til å tenke: Hvem skal slå henne i vinter? 

? yer 20170926.
Marit Bjørgen under langrennjentenes samling i Hafjell tirsdag.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

En superveltrent maskin med ekstremt gode ferdigheter i langrenn, og med en veldig lyst til å trene, gjøre jobben. Hver dag. Året rundt. Bjørgen er ikke forsynt på framgang. Da hadde hun gitt seg. Hun vil vinne mer. Minst tre OL-gull til! 

Oppvisningen på tremila i Holmenkollen er blant det mest brutale jeg har sett av en kvinnelig langrennsløper. Kapasiteten til Bjørgen var et divisjon høyere enn hennes konkurrenter, spesielt kom det til syne i den lange stigningen opp mot Frognerseteren. 

I Sotsji- OL i 2014 vant Norge fem langrennsgull. Bjørgen vant to av dem individuelt (skiathlon og 30 km), samt med «Flugan» Østberg på sprintstafetten. I Vancouver-OL i 2010 ble det også fem langrennsgull til Norge. Tre av dem havnet på Voksenkollen i Oslo der Bjørgen bor: Skiathlon, sprint og stafett. Og så kan vi legge til bronse på 10 km og sølv på tremila.

Hva er det som driver Bjørgen? 

Sannsynligvis er det gleden over å erfare at hardt arbeid lønner seg. 

Hva har hun å bevise? 

Ikke mye. Men med seks OL-gull er hun tross alt «bare» nummer tre i Norge etter Ole Einar Bjørndalen (9 OL-gull) og Bjørn Dæhlie (8 OL-gull).

LAHTI, FINLAND 20170304.
Ski-VM 2017 Lahti. 30 km fellesstart fri teknikk kvinner. Heidi Weng (t.v.), Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen etter 30 km fellesstart fri teknikk kvinner under ski-VM 2017 i Lahti, Finland, lørdag.
Foto: Lise ? serud / NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

I forkant av OL i Pyeongchang i februar, varsler Bjørgen at hun ønsker å gå samtlige seks distanser på programmet. Jeg blir ikke overrasket om hun attpåtil makter å matche Bjørndalens fantastiske OL-statistikk som tidenes vinterolympier. Tre gull er absolutt innen rekkevidde for Bjørgen om hun holder seg frisk og skadefri. 

Bjørgen har funnet det vinnende konseptet. Så lenge gløden er like sterk vil hun fortsette å vinne det meste. Kanskje med unntak av sprint der Maiken Caspersen Falla og svenske Stina Nilsson er hakket hvassere. Men i en eventuell OL-finale vil Bjørgen være en sterk utfordrer også der. 

Charlotte Kalla, Heidi Weng, Stina Nilsson og de andre verdensstjernene må ha en kanondag samtidig som Bjørgen ikke er på topp, eller at hun har merkbart dårligere ski, om de skal klare å tukte langrennsfenomenet fra Bjørga gård. 

Norge får takke høyere makter for gaven Marit Bjørgen.

Hun er nummer én så lenge hun orker å holde på. Noe annet, men enn unntaksvis, ville overrasket meg stort. 

#bjørgen #weng #kalla #falla #nilsson #østberg #norge #ol #pyeongchang #langrenn

Sverre Seebergs "FIS-knock" på Johaug og Skiforbundet

Sverre Seeberg. Foto: NTB Scanpix FIS' visepresident Sverre Seeberg og hans venner i det internasjonale skiforbundet fikk det som de ville med sin anke til CAS. De har klart å få en av verdens mest populære langrennsløpere utestengt i 18 måneder, og utestengt fra ennå et mesterskap.