hits

mars 2017

Petter Northug jr fortjener alltid et wild card

Oslo 20170311.
Holmenkollen skifestival, 50 km, langrenn menn, klassisk: Petter Northug jr. etter målgangen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Foto: NTB Scanpix
 

Nå når ikke Norges skiforbund ikke vurderer Petter Northug jr. høyere enn at de mener han fint kan bli hjemme i Nord-Trøndelag i stedet for å gå verdenscupavslutningen i Canada - syns jeg rett og slett at han burde få et wild card av det internasjonale skiforbundet. Intet mindre for den moderne verdenscupens fremste ambassadør, både i og utenfor skisporet.

For Petter Northug trengs. Han er en unik idrettsmann på mange måter, og han har omtrent blitt større enn sporten han representerer. Langrennssporten har siden Northugs inntog i 2006 vært en profil som har levert for både millionvis av TV-seere, men også for mediene, publikum, arrangører og sponsorer. Northug har alltid hatt noe å by på. Selv når han ikke har sagt ett eneste ord til pressen, men bare trasket stum gjennom mixed zone, har det vært interessant å følge hans show.

Jeg tror Norges Skiforbund bæsjer på leggen når de velger å la Northug bli hjemme kommende helg.

Hvor interessant vil verdenscupavslutningen bli nå? Hvilke signaler sender Skiforbundet med å plukke han ut av et lag de aller fleste andre mener han hører hjemme i. 

Vil Skiforbundet rett og slett kvitte seg med sin kronjuvel? 

Se video: Northugs syrlige «påskequiz»-stikk til Løfshus

Jeg er overbevist om at seertallene til NRK kommer til å være lavere enn vanlig og at PR-verdien FIS vil sitte igjen med etter minitouren i Quebec - Alex Harveys hjemby - ikke vil være på nivået som man skulle forvente. At Northug ikke er med påvirker definitivt mediedekning og -fokus. 

At Northug har slitt med formen denne sesongen er ingen hemmelighet. Men det ble likevel en sprintfinale i VM, det samme på skisprinten i Drammen. Samt en 8.-plass på femmila i Lahti. Konkurransen i det norske laget er beinhard, men formen til Northug har vært stigende. Dessuten passer minitouren i Quebec han bra med én sprint, to 15-kilometere, hvorav avslutningen er jaktstart. 

Og hvem har prestert mer enn Northug sett over tid? Ingen mannlig skiløper i alle fall. 

Men nå velger Norges Skiforbund å sette skikongen Northug på sidelinjen, mot hans egen vilje. Nei, nei. Ingen Quebec for deg, sier landslagssjef Vidar Løfshus, og henviser til at troppen på ti mann er tatt ut på bakgrunn av resultater gjennom hele sesongen, fra starten i Ruka.

Northugs verdi kan dog ikke kun måles i sekunder eller plasseringer. Han er langrennskongen og har gjort seg mer enn nok fortjent etter alle sine seire og sin særegne showmann-stil. Han har hovedrollen i langrennsverden. 

Man skulle tro Norges Skiforbund tenker at de har råd til å være foruten Northug. Men det er tvert om. 

Se til Sverige, med Johan Olsson. Svenska Skidförbundet setter ingen grenser for femmilsmesteren fra Val de Fiemme i 2013. Vil Johan Olsson være med, så er han med. Alle kjenner hans kapasitet og ingen i forbundet sutrer over at han også representerer privatlaget Team Santander. 

Norges Skiforbund sager i stedet over grenen de sitter på, og virker å ville kvitte seg med  mannen som har gjort så uendelig mye for norsk langrenn. 

Og når Northug helt utenom det vanlige ikke får gått alle renn etter planen denne vinteren, så får han ikke det minste hjelp fra dem som nå kan sole seg i glansen av interessen han på mesterlig vis har skapt for norsk langrenn. 

Det er helt ufattelig. 

Northug er et fenomen, som berører og vekker følelser. Han er langrennssportens Zlatan. Han bidrar også mer enn de fleste langrennsløperne gjennom en hel sesongen. Han er normalt med fra første stavtak på Beitostølen til det siste Skarverennet i april. Han deltar også ofte på konkurranser som Toppidrettsuka og Blink Skifestival om sommeren. 

Det Northug har gjort for å popularisere langrennssporten i stort og smått i Norge, og ut til hele verden, er etter mitt syn helt uvurderlig. Han har gjennom sin spesielle personlighet og kapasitet bidratt til store inntekter for så vel Norges Skiforbund, som FIS og alle mediebedriftene som får klikk på langrennssakene sine.

Petter er som sagt som Zlatan. Han sier hva han mener og gjør som han vil. Han stikker seg ut, og er heller ikke redd for å gi sitt eget forbund et realt stikk. Petter er Petter. Sånn er det bare. Det har vel alle forstått? 

For verdenscupen skyld, for FIS's beste, for å opprettholde et vist medietrøkk, så burde Petter Northug få et wild card til alle verdenscuprenn han vil delta i for resten av sin karriere.

Det må finnes plass til profiler. Om vi ikke har dem kommer både Norges Skiforbund og FIS til å få et stort problem.

Nei, utakk syns å være verdens, lønn, Petter ... 

Se video: Northugs syrlige «påskequiz»-stikk til Løfshus

 

 

#langrenn #northug #verdenscup #norgesskiforbund #quebec #zlatan

Fullstendig kortslutning fra Seeberg etter Johaug-anken

Svarstad 20160623.
Therese Johaug under et pressetreff med langrennslandslaget for kvinner torsdag.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Foto: NTB Scanpix
 

Sverre Seeberg - et hengivent medlem av skiklubben Ull på Oslos vestkant, men også visepresident i det Internasjonale skiforbundet - sier at han tror det kan være bra for norsk langrenn at Therese Johaug-saken nå er anket videre og skal behandles i idrettens voldgiftsdomstol CAS.

Fullstendig kortslutning, sier jeg. Lyset har gått. 

I flere av mine blogger her i Nettavisen har jeg hevdet at Therese Johaug-saken ikke handler om hvorvidt Dalsbygdas stolthet har vært dopet eller ikke. Saken er derimot en tragedie der sannheten fortelles for døve ører, og hvor skiguden Ull og de øvrige har lullet seg inn i prinsipper, et rigid regelverk og idrettspolitikk på høyeste nivå.

Når Sverre Seeberg uttaler seg i VG på denne måten er det ikke noe annet enn en bekreftelse på at Johaugs overseelse av varseltrekanten på leppesalvepakningen har blitt storpolitikk i idrettsverden. Jeg han ikke tolke Seeberg på noen annen måte enn at han mener at Johaug nå skal få ansvaret for å skulle renvaske norsk idrett generelt og norsk langrenn spesielt.

Seeberg sier: «Jeg tror det kan være positivt for norsk langrenn at Johaug-saken behandles av CAS.»

Jaha, Sverre. Det er nå én måte å se på det faktum at FIS ikke lenger oppfatter ditt lands skiforbund som troverdig, og heller ikke har tillit til domsutvalget fra det landet du representerer.


Sverre Seeberg. Foto: NTB Scanpix

Med andre ord: Jeg er redd Johaug har blitt offer i en idrettspolitisk suppe der FIS vil statuere et skrekkeksempel - Johaug-dommen! Dels for å skremme livet ut av alle utøvere og få hver og en av dem til å innse hvilket betydelig ansvar de har for hva de putter i kroppen. Og dels for å lekse opp for det norske skiforbundet, som har vært ekstremt fordømmende overfor andre nasjoner og deres positive dopingtester opp gjennom.

Nå skal Norge få! Og lære seg å oppføre seg (og feie for egen dør).

Til forskjell fra da Martin Johnsrud Sundby-saken ble framført for åpen scene på en pressekonferanse på Ullevaal stadion, har Norges Skiforbund inntatt en mye mer tilbaketrukken rolle i Johaug-saken. Skipresident Erik Røste gjorde alt han kunne for å forsvare Sundby. Det samme gjorde landslagssjef Vidar Løfshus. Ledelsens hule forsvarstaler ble ødeleggende for troverdigheten til norsk langrenn. For mange var det nok vondt og vanskelig å ta inn over seg at astmamedisineringen faktisk kunne oppfattes som et forsøk på å bedre prestasjonsevnen blant de norske utøverne. Spesielt etter at mediene avslørte at også friske løpere fikk astmamedisin for å forebygge luftveisproblemer. 

Nå er det Johaug som må ta smellen. 

Hun må betale hele regningen selv, nå som FIS gjør det klart at de ikke er fornøyd med verken hennes forklaring eller NIFs domsutvalgs avgjørelse.

Verken Røste eller Løfshus har virkelig stått opp for Johaug offentlig. I hvert fall ikke på samme måte som de gjorde for Sundby. Røste uttalte seg litt forsiktig tirsdag ettermiddag: «NSF er skuffet over at FIS anker dommen til CAS ... ». Det er vel kanskje det som er å være politisk korrekt? For en skipamp? 

Hva Sverre Seeberg mener er positivt med at Therese Johaugs mareritt skal forlenges og at saken skal dras enda en runde, nå gjennom CAS, klarer jeg virkelig å ikke å forstå. Hva er det som er positivt med at Johaug skal leve i utvisshet i flere måneder til? 

Johaugs skjebne - altså mennesket Johaugs skjebne - er altså ikke noe Seeberg tar hensyn til eller viser noe forståelse for. Den tanken finnes tydeligvis ikke i hans verden, og heller kanskje ikke bak stjernene og dit hvor skiguden Ull muligens holder til ...

Sverre Seeberg, Erik Røste og Vidar Løfshus med flere burde stå fram, og med kraft og myndighet forsøke å ta grep som kan løsne Johaug, i hvert fall litt, fra dette finmaskede garnet, spunnet på regelverk og idrettspolitikk, som hun sitter helt innsnørt i.

Antidoping Norge og Norges idrettsforbunds domsutvalg frikjente Johaug fra alle mistanker om systematisk og bevisst doping. Domsutvalget landet på 13 måneders utestengelse. Allerede der syns jeg Johaug måtte betale en altfor høy pris i forhold til hva hun har gjort. Straffen er brutal og setter dype spor både i Johaugs karriere og for henne som menneske.

I et regelverk der ikke en gang et bevist uhell kan få en straff som matcher feilen.

Det er mange som ikke er enig med meg. 

Det er mange som nekter å tro på Therese Johaug, og det er de som med skadefryd skriver i kommentarfeltene her på bloggen eller i sosiale medier at hun har fått en altfor lav straff.

Ja, vi skal ha et steintøft regelverk for å motvirke juks og doping i idretten. Enig. 

Jeg gjentar: Juks og doping. 

Men ikke for en menneskelig feil, som ikke er noen bortforklaring, men som gjennom et kryssforhør i en åpen høring er bevist som sant. 

Ingen andre saker i Norge har blitt gransket så grundig og fått mer oppmerksomhet enn Johaug-saken. Absolutt ingenting av det som har kommet fram verken i avhør, høringen, fra sakkyndige eller andre eksperter, være seg medisinsk eller juridisk, har tydet på at Johaug har dopet seg med vilje. Derimot er det klare bevis for at mengden ulovlig stoff som ble funnet i kroppen til Johaug er forenlig med bruk av leppesalven. Ikke noe annet. 

Regelverket har nulltoleranse. Ingen forklaringer i verden hjelper. Ingenting hjelper. 

Ikke engang flere bønner til skiguden Ull. 

Therese Johaug står nå ensom i FIS' skuddlinje - nå som FIS har besluttet å anke dommen på 13 måneder videre til CAS.

Jeg kaller Johaug-saken for et justismord. Noe som til og med den finske langrennsjournalisten Pekka Holopaien i Ilita Sanomat delvis støtter. «Regelverket er justismordet», sier Holopainen til VG. 

Det vil si at en svenske - altså meg - og en finne - Holopainen - begge skriver og mener ting som Seeberg, Røste og Løfshus burde brøle ut så det høres i hele skiverden: Vi behøver et rettssystem for idretten som, på samme måte som i sivilsamfunnet - kan behandle ulike saker for seg og komme fram til dommer som på rettferdig vis gir en straff som ligger på nivå med foreseelsen.

Men det har ikke vært så mye som et pip fra toppene i Norges Skiforbund som har nådd over grensen til Sverige en gang, så vidt jeg har hørt, lest og sett.

#langrenn #johaug #doping #fis #seeberg #anke

Falla fortjener mer skryt i media

LAHTI, FINLAND 20170302.
Ski-VM 2017 Lahti. 4x5 km stafett damer. Maiken Caspersen Falla viser frem gullmedaljen under medaljeseremonien etter seier på 4x5 km stafett for damer under ski-VM 2017 i Lahti, Finland, torsdag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Foto: NTB Scanpix

Den norske damelandslagstreneren mener at trippel VM-gullvinner Maiken Caspersen Falla har fått for lite skryt i pressen. Det har Roar Hjelmeset helt rett i. 

Sprinterne blir ikke hyllet på samme måte som distanseløperne i spaltene, være seg både i Sverige og Norge. Hvorfor det, kan man spørre seg. 

Falla er for eksempel allerede som 26-åring en av Norges mest framgangsrike kvinnelige skiløpere. Allerede som 18-åring tok Gjerdrum-jenta sin første pallplassering i sprint i verdenscupen. Nå er hun oppe i over 30 pallplasseringer. Hun har vunnet sprintcupen både i 2015 og 2016, og leder akkurat nå sprintcupen for den inneværende sesongen. 

Dessuten er hun en mesterskapsløper av ypperste klasse. 

* VM-bronse i sprint fra Val de Fiemme i 2013
* OL-gull i sprint fra Sotsji i 2014
* VM-gull i sprintstafett i Falun 2015, samt individuell bronse fra samme mesterskap
* Og nå: VM-gull i sprint, sprintstafett og stafett fra Lahti

Det er få norske langrennsløpere som både historisk og i nåtid som kan måle seg med Fallas internasjonale meritter. 

Likevel ... sprinteren Falla står fortsatt i skyggen til Marit Bjørgen, Therese Johaug, Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ingvild Flugstad Østberg. Når Hjelmeset påpeker at hans utøver fortjener mer skryt, er jeg den første til å holde med han. 

Personlig er jeg veldig nysgjerrig på å få vite mer om Fallas eksepsjonelle evne til å levere når det gjelder som mest. Hva er hennes nøkler til de fantastiske resultatene i VM og OL? En bedre formtopper finnes vel knapt! 

Medietekke eller ikke medietekke? Er det det som er spørsmålet? Tja, jeg har sett Falla på mange pressekonferanser, og hun er akkurat like dyktig som sine betydelig mer omtalte lagvenninner. Kanskje handler det rett og slett om at hun har havnet i «sprint-fella»? 

Sprinterne har generelt ikke samme status som distanseløperne.

I Sverige vant Bjørn Lund dobbelt OL-gull i Torino, men oppmerksomheten var aldri i nærheten av den samme som Per Elofsson fikk etter sine tre VM-gull - men uten et eneste OL-gull. Elofsson er fortsatt en av Sveriges mest populære skiløper gjennom tidende, og lever godt på oppdrag han har fått etter karrieren, som blant annet ekspertkommentator. Bjørn Lind er så å si bortglemt. Han har for øvrig jobbet i kinesiske Changchun et par år, for å få fart på det kinesiske Vasaloppet. 

Sprinteren Emilie Öhrstig vant et overraskende VM-gull i sprint i tyske Oberstdorf i 2005. Sammen med Marie-Helene «Billan» Östlund og Charlotte Kalla er de de eneste individuelle VM-gullvinnerne på damesiden i Sverige. Men i media er forskjellen enorm. Der Öhrstig forsvant inn i skyggene, lever «Billan» i høyeste grad fortsatt et liv i mediene - 30 år etter sin seier på 20 km fristil. Charlotte Kalla er en av landets aller mest omtalte idrettsutøver. Bare Zlatan er mer populær.

På samme måte som Falla, har Kalla også OL- og VM-gull. 

Men gjennom de norske mediene jeg følger med i, får jeg faktisk flere nyheter om Kalla enn om Maiken Caspersen Falla.

Berit Aunli, kalt «Gull-Berit», satt også dype spor mediemessig etter hennes suverene VM på hjemmebane i Oslo i 1982, da hun vant gull på 5 og 10 km og på stafetten. Men noe OL-gull, som Falla, det har hun ikke. Ørje-sønnen Ola Vigen Hattestad er et annet eksempel. Han er en av 2000-tallets mest framgangsrike skiløpere i Norge, med individuelle VM- og OL-gull, samt en totalseier i sprintverdenscupen. Etter at Hattestad tok sin første store mesterskapstittel i Liberec-VM i 2009, har jeg ikke sett han i mediene i noen særlig grad. 

De tradisjonelle skiløperne har mye høyere status, med Petter Northug junior om uovertruffen mediekonge.

Martin Johnsrud Sundby mangler fortsatt sin individuelle VM- og/eller OL-medalje (den kan komme på VM-femmila søndag), men også han slår Falla ned i støvlene når det kommer til medieomtale.

VM-suksesssen i Lahti kan bli et vendepunkt for Falla. Tre VM-gull er på godt, gammel Northug-nivå, og på nivå med det suverene Marit Bjørgen leverer. Fallas inntog på det norske stafettlaget, med en strålende førsteetappe og gull etter målgang, vil være med å høyne Fallas status og interessen omkring henne. 

Jeg håper Hjelmeset blir hørt. Falla fortjener mer skryt. 

Hun har vunnet alt og etter min oppfatning er hun en av Norges mest spennende skiløpere. 

Selv sier hun at hun ikke har noe mål om å bli rik og berømt og mye omtalt, men om jeg hadde vært Maiken Caspersen Falla hadde jeg nok lurt på hva som egentlig må til for å bli ordenltig populær i mediene. 

#langrenn #vm #lahti #falla #kalla #hattestad