hits

Skiverden trenger en Klæbo - utenfor Norge

kommentarer En kommentar


ENER: Johannes Høsflot Klæbo (midten), sammen med Pål Golberg (til venstre) og Calle Halfvarsson på seierspallen i Finland forrige helg. Foto: Heikki Saukkomaa, Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix

Supermakten Norge begynner å bli større enn langrennsverdenscupen og det er en fare for cupens framtid. Spenningen utenfor kong Haralds land risikerer å forsvinne. Det trengs en Johannes Høsflot Klæbo til. Gjerne fra Tyskland!

Nei, Norge står virkelig ikke og faller på en Petter Northug jr. eller en Martin Johnsrud Sundby i form for å få opp løpere på pallen i verdenscupen. Troppen til helgens VC-konkurranser på Lillehammer er brutalt sterk. Jeg tipper at Tor-Arne Hetlands menn kommer til å tapetesere pallen i rødt, hvitt og blått.

I minitouren i Ruka fikk kompani Løfshus/Hetland inn fire løpere på topp ni, og alle de øvrige åtte blant de 18 beste i sammendraget. Høyest oppe på premiepodiet sto den nye superstjernen Johannes Høsflot Klæbo foran Martin Johnsrud Sundby og russeren Alexandr Bolsjunov.

Alle ble imponert over 21-årige Klæbos framgang. Tre strake seirer i sprint, 15 kilometer i klassisk og 15 kilometer jaktstart i fristil. Plutselig har Norge en ny superstjerne som overskygger seiersmaskinen Sundby i repertoaret sitt. Gratulerer, Norge! Sorry, resten av skiverden!

Les ogå: Ekspert mektig imponert etter norsk oppvisning

Les også: Sjefen diskuterte Instagram-bilde med Northug

Forstå meg rett nå. Jeg er den første til å gratulere Norge, forbundet, teamet og alle ledere og kompetente trenere som står bak talentfabrikken.

Men om Johannes Høsflot Klæbo hadde vært tysk, amerikansk eller polsk, hadde det vært betydelig bedre for skisporten og seertallene til FIS' verdenscup framover. Og dermed større eksponering av sponsorer som livnærer sportens muligheter til å videreutvikle seg.

Tyskland og Polen hadde full tv-dekning fra verdenscupen da Axel Teichmann, Claudia Künzel, Tobias Angerer, René Sommerfeldt og Justyna Kowalczyk var på topp. Da prater vi om et tv-publikum på over 50 millioner i hvert enkelt renn.

Men nå er Johannes Høsflot Klæbo en nordmann fra Trøndelag som hever temperaturen i Norge, og får andre skivenner til å bukke av beundring. For medier i eksempelvis Tyskland, USA og Polen er det dog ikke så interessant med enda en ny superstjerne fra Norge. Ikke så stort at de velger å betale millionbeløp for å skildre en verdenscup der Norge dominerer enda mer, og det mangler toppløpere å heie på.

I Alex Harveys hjemland Canada og Jessica Diggins' USA står ikke tv-selskapene heller i kø for å slåss om senderettighetene til langrennsverdenscupen.

Det gjør man ikke i Russland, Frankrike, Italia eller Sveits heller.

I Sverige og Norge er det annerledes. I grove trekk er det rundt 500.000 seere hos NRK og en knapp million seere hos svenske SVT som følger verdenscuprennene på tv.

For svensk del er det først og fremst stjernene Charlotte Kalla og Stina Nilsson som holder seertallene oppe. Og til en viss grad Calle Halfvarsson og Marcus Hellner.

Det er kjempeviktig at Kalla, Nilsson og Halfvarsson fortsetter å levere som i Ruka for dramaturgiens og interessens skyld. Det meste taler for heldigvis for at de gjør det. Men hvis ikke? Ja, da er jeg redd for at det svenske skipublikummet også begynner å fortvile og gjør noe annet fram til OL i Pyeongchang. Da får Norge bare gå med fire løpere i de individuelle rennene.

Da er det faktisk en sjanse - med formtopper og litt flyt i smørebua. Det har vi opplevd flere ganger. Seinest i Sotsji. Under OL skyter seertallene sannsynligvis i været.

Da Charlotte Kalla og Stina Nilsson vant i Ruka fikk jeg massevis av gratulasjoner - fra Norge! Jeg takker for dem. Og forstår hvorfor. Blir Norge for overlegen som nasjon slår det tilbake på idrettens popularitet internasjonalt. Mine norske venner vil ha konkurranse!

Bare skinerder utenfor kong Haralds land setter seg i tv-sofaen en fin lørdag eller søndag for å se et norsk mesterskap for femti-ellevte gang, og Marit Bjørgen vinne for 111. gang. Charlotte Kallas knock mot Marit Bjørgen var den første siden stafetten på Beitostølen i 2009. Vi har håpet og håpet i åtte år. Nå, endelig! Og hele Sverige koker før Lillehammer-sendingene.

Petter Northug jr. med på start kan være en grunn til å se herrenes renn om Norge dominerer for mye. For han er mer enn en stor skiløper. Han er en idrettsartist. Alt kan skje. Absolutt alt. Høy underholdningsverdi, altså!

Til Lillehammer kommer Norge, med nasjonal kvote, til å stille med 15 menn og 10 damer på sprinten og i skiathlon-rennene. Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at Norge knuser konkurrentene på herresida. Og veldig mye norsk på damesiden.

Resten av skiverden har noen tapre krigere fra Sverige, Russland, Canada, USA, Finland, Frankrike og Italia. Noen enslige stjerner som Alex Harvey, Jessica Diggins, Maurice Manificat eller Federico Pellegrino ...

Stenger FIS russerne ute for doping, som IOC, da risikerer den elskede idretten min langrenn å krympe og internasjonalt bli like liten som bandyen er hjemme i Sverige. Der gjør to-tre land opp om gullet i mer eller mindre alle turneringer, og Russland og Sverige spiller som regel finale.

Men for landskapet Hälsingland, der jeg vokste opp, finnes det ikke noe som engasjerer folket mer enn bandy. Derfor er vi best i bandy, fordi det er kulturarven vår.

Vi er stolte av det. Akkurat som Norge skal være av sine skiløpere. Uansett seertall.

Ã?n kommentar

navnløs_per _nå

02.12.2017 kl.22:40

Hei Nordvall!

Jeg leser ofte din blogg (blogger leser jeg sjelden)og det jeg liker er at noen ganger er jeg uenig i det du skrive - og noen ganger er jeg enig. Jeg er ikke "svenskehater", jeg må bare presisere det først. Jeg er gift svensk (med verdens vidunderligste svenske - og i tillegg tidligere veldig aktiv skiløper)Min "ekte make" er ikke opptatt av nasjoner - selv om hun selvsagt synes det er flott at en fra Norge eller Sverige vinner. Som tidligere aktiv vet hun hva det koster av forsakelser for å bli god. Var det ikke Kalla som sa etter en treningssamling:"nordmenn trener hardt og nå er det bare å reise hjem og trene hardere". Det er vel instillingen som burde gjelde. Vi bor på en mindre plass og selv en mandags ettermiddag er det flere ute i skiløypa enn det vi opplevde i Sverige med ti ganger flere innbyggere. Selv har jeg bekjente som aldri ser sport på tv, men som titt og ofte er ute på ski. Skigåing på vinteren er det samme som spaserturen på sommeren. Den vanen har jeg ikke sett i Sverige. Da vi bodde i Sverige var det - uten unntak - utøver i kondomdress i skiløypa og ikke som jeg og mine likesinnede i Norge - løypegåere i arbeidssuiten.

Kort oppsummert: Ski er i større grad enn i andre land; en ikke folkesport, men en rørelse. Kan det være en årsak at det til stadighet popper opp talenter fra dette landet. Ps. Som din landsmann er blitt så glad i.

Skriv en ny kommentar